Meny

Ingen løsning i sikte

Et fransk Rafale-kampfly tar av fra hangarskipet Charles de Gaulle 20. april. Foto: Scanpix/AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om tusenvis av liv har gått tapt og tonnevis av Nato-bomber er sluppet sitter Muammar Gaddafi fremdeles ved makten i Tripoli.
Det er ingen tidlig slutt i sikte, tre måneder inn i konflikten som har sønderrevet Libya, melder AFP.

Pågripelsen av Fethi Terbil 15. februar, en advokat som gransket den blodige undertrykkelsen av opptøyene ved fengselet Abu Slim i 1996, var katalysatoren for opprøret mot fire tiår med Gaddafis styre.

Demonstrasjoner brøt ut i Benghazi, Libyas nest største by, og flere andre byer.

Opposisjonen erklærte at de østlige delene av landet var frie fra Gaddafis styre, men demonstrasjonene mot regimet i Tripoli ble raskt knust.


Les også: Norge soper inn på krig og uro

På flukt

I vest, ved grensen til Tunisia, var flere hundre tusen migrantarbeidere fanget i kryssilden mellom opprørerne og Gaddafi-lojalister.

De tok med seg det de kunne og skyndet seg mot utgangene. Den libyske hæren beholdt kontrollen med grensen til Tunisia, mens den østlige grensen til Egypt falt på opprørernes hender.

Opprøret var inspirert av revolusjoner i begge de to nabolandene. Mens opposisjonen dannet et Nasjonalt overgangsråd har det strømmet til internasjonal bistand for å unngå en humanitær katastrofe.

Migranter har forsøkt å nå den italienske kysten i båter, i det som ofte er livsfarlige forsøk på å starte et nytt liv i Europa.

Folkemengdene som strømmer til har utfordret europeisk innvandringspolitikk og skapt spenning mellom EU-landene Italia og Frankrike.

Les også: - Såret Gaddafi er på flukt

Intervensjon

Under president Nicolas Sarkozy, som ble kritisert for å være for sent ute med å vise støtte til opptøyene i Tunisia og Egypt, ledet Frankrike ropene om en militær intervensjon for å beskytte sivile, ved å ødelegge Libyas luftvåpen og hærens artilleri og stridsvogner.

17. mars, etter at konflikten hadde vart en måned, vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1973, som autoriserer bruk av makt og banet vei for luftangrep.

På den østlige fronten trakk demoraliserte opprørere seg tilbake mens de spurte «hvor er de vestlige jetflyene?»

Gaddafis styrker gikk inn i den opprørerkontrollerte bastionen Benghazi 19. mars, og drepte flere dusin mennesker. Men den natten startet franske Rafale og Mirage 2000-kampfly angrep som ødela flere stridsvogner.

Storbritannia og USA gjennomførte også angrep fra luft og sjø, noe som fikk Gaddafi til å erklære at Middelhavet hadde blitt «en virkelig slagmark».

Les også: - Tidsspørsmål før Gaddafi faller

2500 angrep

De FN-godkjente angrepene ga startsignalet for mer enn 2500 vestlige- og Nato-luftangrep til dags dato. Britiske, franske og italienske «militære rådgivere» ble også sendt for å støtte opprørerne.

Opprørerne tok tilbake initiativet, men ved fronten var situasjonen fastlåst.

To hundre kilometer øst for Tripoli ble Libyas tredje største by Misrata beleiret av Gaddafis styrker. Befolkningen på en halv million ble rammet av bombeangrep, snikskytterild og angrep med stridsvogner.

Takket være bistands- og redningsskip modige nok til å legge til kai ble Misrata en oase for opprørerne i ørkenterritoriet kontrollert av Gaddafis lojale tilhengere.

Med Natos hjelp brøt opprørerne beleiringen tidlig i mai, og kastet regjeringsstyrkene ut fra flyplassen. Opprørernes overgangsråd har hittil blitt anerkjent av Frankrike, Gambia, Italia og Qatar.

Gaddafi avviste fredag rapporter om at han skulle være død eller skadet, og uttalte at han bor «et sted jeg ikke kan nås eller bli drept; jeg lever i hjertet til millioner».

Les flere nyheter

Populært