Meny

– Tidsspørsmål før Gadaffi faller

Frontene har endret seg lite i Libya de siste ukene, til tross for intens NATO-bombing. Vestlige land vil ikke forsyne opprørerne med tungt militært materiell, og FN har heller ikke gitt noe mandat for å hjelpe dem til makten. Foto: Reuters/Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er bare et tidsspørsmål før Muammar Gaddafis regime faller, mener kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen ved Forsvarets stabsskole.

Opprørerne i Libya blir sterkere og bedre organisert for hver dag som går, mener kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen ved Forsvarets høgskole. Foto: Reuters/ScanpixOpprørerne i Libya blir sterkere og bedre organisert for hver dag som går, mener kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen ved Forsvarets høgskole. Foto: Reuters/Scanpix

Mens andre eksperter har betegnet konflikten i Libya som fastlåst og stiller spørsmål ved veien videre, er Bøe-Hansen optimist.

– NATOs flyangrep har svekket Gaddafis styrker betraktelig, sier han til NTB.

– Tiden er ikke på Gaddafis side, den er på opprørernes side. Jo lengre tid som går, jo mer organisert blir opprørerne og jo flere våpen får de, mener Bøe-Hansen, som trekker parallellen til Afghanistan.

– Det er det samme som at Taliban sier til oss at «dere har klokka, vi har tida». Bortsett fra at Taliban har minimalt med frivillig oppslutning og ingen vestlig anerkjennelse, gjelder mye av den samme opprørsdynamikken i Libya. Gaddafis regjering er under sterkt press og opprørerne får hjelp fra den NATO-ledede vestligarabiske koalisjonen til å slite dem ned, sier Bøe-Hansen.

Strategisk viktig

Vestlige land har til nå ikke vært villige til å forsyne opprørerne med tungt militært utstyr, noe som ville ha muliggjort en rask framrykking i det åpne ørkenlandskapet. Ingen ønsker heller å sette inn bakkestyrker.

Selv etter åtte uker med luftstøtte fra NATO er opprøret derfor fortsatt konsentrert til byene Benghazi og Misrata.

Onsdag tok opprørerne kontroll over flyplassen i Misrata, noe de feiret som en stor strategisk seier. Fra før kontrollerte de havna.

– Misrata er Libyas tredje største by, ligger bare 21 mil øst for Tripoli og betegnes som finanshovedstad. Både opprørerne og Gaddafi vet at denne byen er strategisk viktig, sier Bøe-Hansen.

Utholdenhetskrig

Opprørerne har avvist et krav om øyeblikkelig våpenhvile fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon og lover nå snarlig framrykking vestover mot Tripoli.

Slik framrykking har de varslet gjentatte ganger tidligere de siste ukene, men frontene er de samme.

– De venter på at det skal bli enda mindre motstand. Dersom motstanden blir så liten at de kan rykke fram med Toyota-pickuper, eller at den politiske situasjonen åpner for det, så gjør de det, tror Bøe-Hansen.

– Er det noe som tyder på en slik snarlig framrykking?

– Nei, det tar nok litt tid. Dette er blitt en utholdenhetskrig, sier Bøe-Hansen.

Ikke mandat

Bøe-Hansen medgir at FN-mandatet åpnet for bruk av militærmakt for å hindre Gaddafi i å begå overgrep mot sivilbefolkningen, men ikke for å hjelpe opprørerne til makta i Tripoli.

– Det er i utgangspunktet helt korrekt, sier Bøe-Hansen.

Han er enig i at de sivile tapene har vært relativt store siden NATO innledet sin operasjon, først og fremst i Middelhavet, der hundrevis av flyktninger fra Libya har mistet livet.

– Sett i forhold til de massedrapene Gaddafi kunngjorde for Benghazi, er de verifiserte tallene små. Når det gjelder tapene på havet, så er dette vanskelig. Spørsmålet er om NATO eller sivile hjelpefartøyer skal yte humanitær hjelp for å frakte flyktninger i sikkerhet. Dette er et spørsmål NATO må ta stilling til, sier han.

(©NTB)


Les flere nyheter her

Populært