Amerikanske urinnvånere raser mot bruken av navnet til den berømte indianerlederen Geronimo i forbindelse med aksjonen mot Osama bin Laden. Foto: Scanpix/AP.
Raser mot «Geronimo»-bruk
Oldebarnet til indianerhelten Geronimo raser mot bruken av krigerens navn som militær kode i forbindelse med aksjonen mot bin Laden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han brakte sitt klagemål frem for amerikanske politikere torsdag, med krav om at de skal slette kodenavnet fra opptegnelsene om angrepet der Osama bin Laden ble drept.
- Uansett om det var ment kun som navn på militæroperasjonen for å drepe eller fange Osama bin Laden, eller om det var ment å gi Osama bin Laden selv kodenavnet Geronimo var det en grov fornærmelse og feil, sier Harlyn Geronimo, som tjenestegjorde i Vietnam, i en uttalelse ifølge AFP.
- Det å kalle operasjonen for å drepe eller fange Osama bin Laden for Geronimo er en slik perversjon av historien at det også sverter en stor menneskelig ånd og leder av amerikanske urinnvånere.
Elitegruppen fra US Navy Seal som stormet bin Ladens skjulested i Pakistan ytret ordene «Geronimo-E KIA» - enemy killed in action – (fiende drept i strid) etter at al-Qaidalederen var bekreftet død.
Les også: Pakistan nekter å utlevere bin Ladens kone
«Jackpot»
Noen amerikanske tjenestemenn har understreket at oppdraget i seg selv het «Jackpot» og at navnet Geronimo ikke ble brukt om al-Qaidalederen, men var et verbalt signal om at oppdraget var vellykket.
Dette stemmer ikke helt overens med en versjon av hendelsene som ble omtalt i New York Times. Avisen siterer CIA-sjef Leon Panetta som skal ha sagt «vi kan se Geronimo» under etterretningssjefens beskrivelse av angrepet for USAs president Barack Obama og andre som var samlet i Det hvite hus’ Situation Room.
Harlyn Geronimo, hvis far kjempet nord i Frankrike under D-dagen i 1944, ba Obama eller forsvarsminister Robert Gates forklare «hvordan denne skjendige bruken av min oldefars navn skjedde» og be om unnskyldning for «den grove fornærmelsen».
Han ba også om at bruken av hans familienavn i forbindelse med aksjonen der bin Laden ble drept skal slettes fra alle amerikanske regjeringsdokumenter «slik at bare faktum at denne fornærmelsen av amerikanske urinnvånere skjedde blir stående igjen for historien i all sin ynkelighet».
Les også: Drept etter lang kamp
Apache
Harlyn Geronimos uttalelse skulle torsdag legges frem for det amerikanske senatets kommisjon for indianerspørsmål ved en høring om «effekten av rasistiske stereotypier for urinnvånere».
Geronimo var en apacheleder som levde fra 1829 til 1909. Han var en berømt kriger som kjempet mot amerikanske og meksikanske myndigheter i det som i dag er den amerikanske delstaten New Mexico.
Han ble aldri tatt til fange eller drept, som hans oldebarn påpeker, men overga seg til slutt da en amerikansk general lovet ham at han ville bli gjenforent med medlemmer av sin stamme som hadde blitt tvangsflyttet til delstaten Florida fra reservater i Arizona.
Amerikanske urinnvånere har klaget på at bruken av navnet Geronimo i forbindelse med bin Laden-aksjonen knytter dem til en massemorder som var en av de mest forhatte fiendene til USA.
