Drapet kan ende i retten

I natt ble den ettersøkte terroristen Osama bin Laden drept av USAs spesialstyrker i Pakistan. Både Pakistan og bin Ladens etterlatte kan saksøke USA, sier norsk jussprofessor. Arkivfoto: Scanpix
I natt ble den ettersøkte terroristen Osama bin Laden drept av USAs spesialstyrker i Pakistan. Både Pakistan og bin Ladens etterlatte kan saksøke USA, sier norsk jussprofessor. Arkivfoto: Scanpix

Både de etterlatte og pakistanske myndigheter kan kreve erstatning fra USA etter drapet på Osama bin Laden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mye er fortsatt uklert i forhold til drapet på Osama bin Laden. - Kan ende i retten, sier Gro Nystuen. Foto: ScanpixMye er fortsatt uklert i forhold til drapet på Osama bin Laden. - Kan ende i retten, sier Gro Nystuen. Foto: Scanpix

Det er uklart om USA hadde fått aksept fra Pakistan til aksjonen mot den ettersøkte Osama bin Laden som ble drept natt til mandag. Det vil være et kjernespørsmål i den nærmeste fremtid.

Drapet blir uansett mat for jurister og saken kan havne i amerikanske og/ eller pakistanske rettssaler. Både pakistanske myndigheter og bin Ladens etterlatte, kan nemlig fremme et erstatningssøksmål mot myndighetene i USA.

- Hvis du bryter folkeretten på en måte som kan føre til erstatningssøksmål så kan man fremme det. I tillegg kan jo også bin Ladens familie fremme et privatrettslig krav mot USA, sier jussprofessor Gro Nystuen ved International Law and Policy Institute (ILPI), til ABC Nyheter.

Hun minner om erstatningssøksmålet New Zealand fremmet etter at franske agenter senkte Greenpeace-båten «Rainbow warrior» i 1985. Det ble til slutt en internasjonal prosess hvor også generalsekretæren i FN var engasjert.

Les også: Slik tok de ham

- Det ble jo en del bråk rundt det. Frankrike måtte betale mye i erstatning og i tillegg love at de to ansvarlige franske agentene måtte sitte lenge i fengsel, sier Nystuen.

- Men det er veldig lite sannsynlig at dette vil være en parallell til den spektakulære saken fra Norge i 1973 da israelske styrker tok seg inn på norsk territorium og henrettet en kar i Lillehammer - som til og med var feil person.

- Det er en type suverenitetskrenkelse som er soleklar. Det er vanskelig å se har skjedd i denne saken, selv om Pakistan nok vil si det er det av innenrikspolitiske årsaker.

Kan roe pakistanske reaksjoner

I en artikkel i Washington post tirsdag formulerer den pakistanske presidenten seg litt uklart om de formelle sidene. Han understreker at angrepet ikke var en felles operasjon, men sier samtidig at det var et resultat av et årelangt samarbeide.

Les også: Obama bekrefter at bin Laden er drept

Gro Nystuen tror Pakistan kan be om en uavhengig internasjonal granskning av drapet, hvis det blir en veldig uklar situasjon i landet.

- Det kan være en løsning for pakistanske myndigheter for å dempe gemyttene midlertidig, sier jussprofessoren.

Den norske folkerettseksperten understreker at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet om hvilke tillatelser USA hadde før de sendte spesialstyrkene inn på pakistansk territorium på jakt etter den ettersøkte terroristen.

- Jeg tipper at den offisielle forklaringen fra USA vil være at dette har vært en krigshandling og ikke en del av en pågripelse. De vil nok definere det som en del av sin krig mot al-Qaida, sier hun.

På den måten vil USA unngå kritikk og spekulasjoner om det var en ren henrettelse som fant sted i Abbottabad natt til mandag.

Men selv da vil det være avgjørende om USA hadde innhentet en aksept fra Pakistan på forhånd.

- Hvis ikke så vil det være en suverenitetskrenkelse, sier Nystuen.

I tillegg spiller det en rolle hva spesialsoldatene hadde som oppgave.

Krav på rettssikkerhet

- Men hvis de har klarering til å pågripe og ikke prøvd å pågripe så vil det være et menneskerettighetsbrudd. Da står man overfor en utenomrettslig henrettelse. For selv Osama bin Laden har selvfølgelig krav på allminnelig rettssikkerhet.

- Selv Osama bin Laden har krav på allminnelig rettssikkerhet.

- Enten det har vært en pågripelse eller en skarp operasjon, så må de ha hatt en tillatelse fra pakistanske myndigheter. Det er jo det store spørsmålet. Pakistan vil helt sikkert si at dette har vært en suverenitetskrnekelse.

Nystuen trekker en parallell til de ubemannede flyvende droneangrepene som USA utfører i Nord-Pakistan. De pakistanske myndighetene protesterer mot disse også, men hun mener at det nok ofte foreligger en ad hoc-klarering av angrepene.

- I hvilken grad dette er en lovlig operasjon avhenger av en pakistansk tillatelse eller ikke. Mye politikk i dette. Hva de sier og hva som er de faktiske forhold, det kan være forskjellige ting. Det kan være en takk for at USA er mer villig til å forhandle med Taliban, dette kan man gjøre endeløse spekulasjoner.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden