Trafikkstøy kan forkorte livet ditt

Støyen fra biltrafikk kan vise seg å være en mye større helserisiko enn hva man hittil har trodd fremkommer det i en ny rapport fra WHO. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Støyen fra biltrafikk kan vise seg å være en mye større helserisiko enn hva man hittil har trodd fremkommer det i en ny rapport fra WHO. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Kan være svært helseskadelig kommer det frem i en ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om trafikkstøy:

* Kvantifisering av helseplager som følge av støy er aldri tidligere gjennomført i Norge.

* Tidligere kartlegginger av støyplager baserer seg på spørreundersøkelser og viser antallet som på en eller annen måte opplever at støy i omgivelse er mer eller mindre plagsomt.

* Tall fra 2007 over antall personer som føler seg plaget av vegtrafikkstøy viser at: 172.000 er sterkt plaget. 229.000 er plaget. 324.000 er noe plaget. Svarene viser også at veitrafikk er den største årsaken til plage.

* Rapporten fra Verdens helseorganisasjon beregner for første gang helsekostnadene som følge av trafikkstøy og måler dette i tapte friske leveår for befolkningen i EU og en del andre Vest-Europeiske land.

* Kvantifisering av den totale helsebelastningen som skyldes støy er aldri tidligere gjennomført i Norge, da datagrunnlaget, både med hensyn til eksponering og forekomst av ulike helseutfall, har vært ansett for utilstrekkelig.


Kilde: Folkehelseinstituttet

Trafikkstøy stjeler mange friske år av menneskers liv. Det konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO) i en fersk rapport, ifølge Folkehelseinstituttet.

Skremmende

Resultatet av målingene som er gjort i Europa er skremmende lesing.

Helseorganisasjonen avduker at minst én million år med god helse årlig går tapt i EU-området og andre europeiske land.

Bortsett fra luftforurensningen, som er en annen bieffekt av bilismen, viser seg å være en større årsak til helseplager fra omgivelsene enn støyen som stammer fra de samme fremkomstmidlene.

For første gang er omfanget av helseskader som kan knyttes til trafikkrelatert støy målt i Vest-Europa, og nå har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) bedt Folkehelseinstituttet om å gjøre spesifikke beregninger for forholdene i Norge.

− Dette er en historisk rapport. Det er første gang WHO tallfester helseskader fra trafikkstøy. WHO legger til grunn at trafikkstøy også gir somatiske plager, som hjerte- og karsykdommer, sier forsker Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet.

En av tre plages

Rapporten avslører at et stort antall mennesker i EU-sonen plages av støy både på dagen og om natten.

Så mange som en av tre oppgis å være plaget av trafikkstøy på dagtid, mens en av fem får nattesøvnen ødelagt på grunn av biltrafikk i nærområdet der de bor.

Søvnforstyrrelser knyttet til trafikkstøy beskrives som den desidert største helseplagen i denne sammenhengen, og i rapporten avdukse det at så mange som 900.000 friske leveår går tapt som følge av dette problemet i Europa.

− Vi har grunn til å tro at det også er en sammenheng mellom støyplager, avbrutt nattesøvn og hjerteproblemer, sier Aasvang.

WHO har også dokumentert sammenhengen mellom trafikkstøy og hjerte- og karsykdommer og har regnet ut at 60.000 friske leveår går tapt årlig på grunn av dette spesifikke problemet.

Kobles til hjerteinfarkt

Så mye som 1,8 prosent av hjerteinfarktene i vesteuropeiske land er ifølge rapporten forårsaket av trafikkstøy.

Nå skal forholdene i Norge kartlegges bedre.

− Vi vet at støy plager mange mennesker, men det er ikke tallfestet hvordan støy fra trafikk forringer folks livskvalitet og helse. Dersom vi får kartlagt hvilke helseskader og hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av trafikkstøy i Norge, vil det kunne bidra til at vi blir mer treffsikre i arbeidet med tiltak og virkemidler for å redusere trafikkstøy, sier Klif-direktør Ellen Hambro.

Nye tiltak

Støyreduserende tiltak i trafikksammenheng kan være legging av støysvake veidekker på norske veier, tiltak for økt salg av støyreduserende bildekk og kjøretøy, lavere fartsgrenser med mer. − Flere tiltak må på plass dersom vi skal nå de nasjonale målene for støyreduksjon, understreker Hambro.

Regjeringens har en målsetting om at støyplagen skal reduseres med ti prosent innen 2020, slik at nivået tilsvarer det vi hadde i 1999.

Eu har i tillegg planer om å innføre nye regler for støy fra kjøretøy, og EU-kommisjonen vil etter planen kunne legge frem et forslag til nye støyregler innen juli. Det nye regelverket skal avløse det gamle, som ble vedtatt i 1992.

− Det har til nå ikke vært noe press fra europeiske miljømyndigheter for å få skjerpet støykrav til kjøretøy. Funnene fra WHO vil forhåpentligvis bidra til å endre på det, mener Ellen Hambro.

Les rapporten som WHO har utarbeidet her

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært