Alt om Nintendos nye håndholdte

Alt om Nintendos nye håndholdte
Alt om Nintendos nye håndholdte

Takler den konkurransen fra iPhone-spill?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

3DS med 3D-bryter til høyre for skjermen og den nye analogspaken over styrekrysset.3DS med 3D-bryter til høyre for skjermen og den nye analogspaken over styrekrysset.

Nintendo 3DS har nå vært på plass i butikkene et par uker, og det er liten tvil om at den lille håndholdte inneholder en del spennende nyheter og forbedringer.

Men er det nok til å konkurrere i et marked som ser veldig annerledes ut enn da den forrige DS-en kom for seks år siden?

Les også: Klassisk bilspill i 3D

Vi kan like godt gjøre unna den mest opplagte nyvinningen med en gang; nemlig 3D-skjermen.

Det er nemlig fort gjort i og med at denne amelderen må innse at han har et handicap. Det viser seg nemlig at mitt manglende samsyn gjør at 3D-effekten ikke fungerer spesielt godt for meg.

Problemet var kjent fra før i og med at 3D med briller heller aldri har fungert særlig bra. Men håpet var at denne brilleløse teknologien skulle fungerer bedre. Den gang ei.

Slik ser den ut i lukket tilstand.Slik ser den ut i lukket tilstand.

Pekepinnen er nå teleskopisk og gjemt på baksiden av konsollen.Pekepinnen er nå teleskopisk og gjemt på baksiden av konsollen.

Skal man dømme etter andres reaksjoner på 3D-effekten er det imidlertid liten tvil om at det fungerer, og reaksjonene til alle som ser 3DS-en i aksjon er stort sett noe sånt som

«jøss, det er jo i 3D» eller

«det funker faktisk

».

Enkelte klager likevel på at man blir sliten i øynene etter lang tids bruk.

Heldigvis for både dem og meg så er det mulig å justere styrken på 3D-effekten, men brukere kan og også slå funksjonen helt av. Et annet problem er at man er avhengig av å holde 3DS-en i riktig avstand og vinkel til øyene hele tiden for at effekten skal fungere. Hvilket ikke alltid er like enkelt mens man spiller. Ekstra problematisk blir det når spillet krever at du bruker bevegelsessensorene i maskinen.

Det er kanskje lett for meg å si, men 3D-effekter bør vel likevel ikke være det viktigste med en ny spillkonsoll selv om de kan gi et morsomt førsteinntrykk og det i utgangspunktet ser ut som de fungerer godt. Dermed går vi nå videre til de andre nyvinningene 3DS har å by på.

Klumpete design

Fysisk er 3DS omtrent på størrelse med en DS Lite. Men den må sies å være litt mer klumpete og kantete.

På oversiden har den hele to kameraer for å kunne ta 3D-bilder - som selvfølgelig bare kan vises på 3DS-ens skjerm. Kameraet tar også vanlige bilder, men i og med at oppløsningen er på fattige 0,3 Mpx, altså á la en typisk Nokia-telefon anno 2005, så blir ikke resultatene noe å skryte av og bruksområdet for kameraet er dermed lite.

Slik ser den medfølgende ladestasjonen ut.Slik ser den medfølgende ladestasjonen ut.

Pekepinnen som nå er teleskopisk og i metall, er gjemt på baksiden og er litt knotete å komme til.

Det kan muligens henge sammen med at den ikke vil brukes like mye, nå som 3D-skjermen som det meste av spillingen foregår på ikke er trykkfølsom.

Stor og flott skjerm

Det første man legger merke til når man åpner 3DS er nok den nye widescreenskjermen og den nye analogspaken. Skjermen er altså 3D (for de som er i stand til å kunne se sånt), og den er selvfølgelig oppdatert med mye høyere oppløsning enn den gamle DS-en slik at jeg også får gleden av potensialet for bedre grafikk.

Analogspaken er likevel viktigere etter min mening, i og med at dette var en plagsom mangel ved den gamle utgaven. Den gir mulighet for presis analog kontroll og raske bevegelser. Noe som passer godt til henholdsvis Pilotwings og Street Fighter IV som jeg skal komme tilbake til senere.

Super Street Fighter IV 3D EditionSuper Street Fighter IV 3D Edition

Hovedmenyen er ikke helt ulik den man finner på DSi, men den har fått mange nye funksjoner. I tillegg til kamera- og lydapplikasjoner finner man også en Mii-maker, Mii Plaza, det innebygde spiller Faceraiders og AR-kort-applikasjonen.

Mange nye funksjoner

Mii-figurene har altså tatt hoppet fra Wii-konsollen til den bærbare verden, og du kan her lage nye eller overføre til og fra andre DS-er eller en Wii.

Pilotwings ResortPilotwings Resort

Mii Plaza er et sted der du kan samle Miis du har fått fra andre via StreetPass, som er en funksjon som deler informasjon mellom 3DS-er som er nær hverandre så lenge de er i standby-modus. Innsamlede Miis kan brukes i dine spill. Dette er en stilig funksjon, men den passer nok bedre for det japanske markedet enn for oss.

Nintendogs+CatsNintendogs+Cats

Faceraiders er et Augmented Reality-spill der du tar et bilde av deg selv eller noen andre, for så å spille et enkelt skytespill mot en 3D-modell av det aktuelle ansiktet.

Det er helt klart morsomt å se på skjermen at fjeset ditt ser ut som det flyr rundt i rommet bak DS-en, men dette blir likevel fort gammelt.

AR-kort-appen gjør nytte av de medfølgende pappkortene. Bordet kortet ligger på blir omdannet til et tredimensjonalt spillområde der små minispill utspiller seg. Dette er også imponerende den første gangen og det kan bli spennende å se hvordan den teknologien utvikles videre, men også her merker man at dette ikke holder til mer enn noen minutters leking.

En oppdatering som nok er svært velkommen for mange er innføringen av globale vennekoder. Man trenger altså bare utveksle en kode en gang, så er man Nintendovenner á la Xbox Live eller Playstation Network slik at man for eksempel enkelt kan hoppe inn i spill sammen.

En funksjon som foreløpig ikke er tilgjengelig er nettleseren som sammen med nettbutikken E-shop skal dukke opp i en oppdatering nærmere sommeren.

For meg virker det undelig å slippe denne konsollen uten E-shop og medfølgende Virtual Console som skal gjøre det mulig å spille Gameboy og Gameboy Color spill i tillegg til spill fra andre klassiske konsoller.

Til sist bør det nevnes at batterilevetiden er i svakeste laget.

Nintendo angir at batteriet skal vare i tre til fem timer, men mitt inntrykk er at dette gjelder hvis man skrur av 3D og demper lysstyrken på skjermen.

Standby-tiden virker derimot veldig god.

Nintendo har har nok vært klar over problemet, og har lagt ved en ladestasjon i pakken. Dette minsker problemet noe, ved at man bare legger 3DS-en fra seg i den når man ikke bruker den.

Så til spillene vi har mottatt til testing.

Pilotwings Resort

Dette er en spillserie som stammer helt tilbake til Super Nintendos dager og for mange er det nok et velkomment gjensyn.

Pilotwings er en enkel og svært tilgjengelig flysimulator der man utfører små oppdrag som går ut på å fly gjennom små løyper ved hjelp av ulike farkoster som fly, hangglidere og rocketpacks.

Høye poengsummer fører til opplåsing av nye baner. Kontrollene er svært gode og den nevnte styrespaken kommer altså godt til nytte.

Desverre består spillet av lite innhold og alle banene er gjort unna på bare noen få timer. Man kan alltids gå tilbake og forsøke å oppnå høyere poengsummer og det finnes også en freeflight-modus der man kan fly rundt og samle ulike gjenstander, men Pilotwings Resort er like fullt en litt tynn spillopplevelse og prisen blir dermed vanskelig å forsvare.

Nintendogs+Cats

Nintendogs er den mestselgende spillserien til DS noen sinne med over 24 millioner solgte eksemplarer.

Her får man altså mer av det samme med oppdatert grafikk, og som tittelen tilsier, også katter i tillegg til de mange hundene.

Spillet går i kjent stil ut på å ta seg av et virtuelt kjæledyr, gi den mat og vann, leke, gå tur og lære den triks. Jeg merker jeg har vanskelig for å engasjere meg i dette, men jeg er nok muligens heller ikke i målgruppen.

Likevel er den flotte grafikken og de gode animasjonene imponerende. For mange barn er nok dette en sikker vinner, men om det er en nødvendig oppgradering fra den tidligere utgaven er mer usikkert.

Super Street Fighter IV 3D Edition

Dette er helt klart spillet som imponerer mest av de i denne testen. Vår anmeldelse av Super Street Fighter IV til stasjonære konsoller kan leses her, og dette er i bunn og grunn det samme spillet minus noen funksjoner.

Alle karakterene er på plass og om kontrollene ikke er fullt så funksjonelle som på en vanlig gamepad, så er det ikke så langt unna.

I tillegg har Capcom gjort det mye enklere å utføre super- og ultra-angrep ved å gi deg direkte tilgang til dem via touch-skjermen.

I tillegg til vanlig arcademodus og spilling over Wifi, har man også kostet på seg en fullt fungerende om enn enkel online-del der man kan spille mot andre over nettet. Dette fungerer veldig fint, og er med på å forlenge spillets levetid betraktelig.

Likevel blir det vanskelig å fullt ut anbefale spillet, når det finnes en konsollutgave som tross alt er et bedre valg. Er 3DS din eneste konsoll, blir imidlertid valget enkelt.

Vanskelig å anbefale foreløpig

Selve konsollen levner ingen tvil om at vi snakker om Nintendo-kvalitet i alle ledd.

Maskinvaren er som forventet solid og virker slitesterk, analogspaken er et velkomment tillegg, og programvaren har en god del spennende oppdateringer.

Nintendos største problem med 3DS er konkurransen de har fått fra mobile platformer som iPhone og Android. Mens spill til 3DS koster rundt 400 kroner, koster spill til iPhone fra seks kroner og opp til rundt 50. Pilotwings Resort illustrerer også godt hvordan man ikke nødvendigvis får mer for pengene fra et 3DS-spill, enn hvis man kjøper Angry Birds til iPhone.

Kvaliteten Super Street Fighter IV utviser, er likevel noen hestehoder foran hva de fleste mobilspill kan tilby hittil, og 3DS-ens fysiske kontroller og 3D-skjerm er selvfølgelig også viktige fordeler.

Til sammen 13 spill skal være tilgjengelig i butikkene nå, og blant dem finner man i tillegg til de vi har testet også spill som Lego Star Wars 3 og Ghost Recon: Shadow Wars som visstnok skal være rimelig gode alternativer.

I bunn og grunn er det likevel mangelen på skikkelige «må ha»-spill som er grunnen til at det er vanskelig å anbefale 3DS nå.

Når de virkelig gode titlene som det annonserte Mario-spillet dukker opp, kan situasjonen fort se ganske annerledes ut.


Les flere nyheter her

Nintendo 3DS har nå vært på plass i butikkene et par uker.

Det er liten tvil om at den lille håndholdte inneholder en del spennende nyheter og forbedringer, men er det nok til å konkurrere i et marked som ser veldig annerledes ut enn da den forrige DS´en kom for 6 år siden?

Vi kan like godt gjøre unna den mest opplagte nyvinningen med en gang, nemlig 3D-skjermen. Det er nemlig fort gjort i og med at denne amelderen må innse at han har et handicap. Det viser seg nemlig at de sjeve hornhinnene mine gjør at 3D-effekten ikke fungerer for meg.

Problemet var kjent fra før i og med at 3D med briller heller aldri har fungert særlig bra, men håpet var at denne brilleløse teknologien skulle fungerer bedre. Den gang ei.

Skal man dømme etter andres reaksjoner på 3D-effekten er det imidlertid liten tvil om at det fungerer, og reaksjonene til alle som ser 3DS´en i aksjon er stort sett noe sånt som “jøss, det er jo i 3D jo” eller “det funker faktisk”.

Enkelte klager likevel på at man blir sliten i øynene etter lang tids bruk. Heldigvis for både dem og meg så er det mulig å justere styrken på 3D-effekten og også slå den helt av. Et annet problem er at man er avhengig av å holde 3DS´en i riktig avstand og vinkel til øyene hele tiden for at effekten skal fungere, noe som ikke alltid er like lett mens man spiller. Helt umulig blir det når spillet faktisk krever at du bruker bevegelsessensorene i maskinen.

Det er kanskje lett for meg å si, men 3D-effekter bør vel likevel ikke være det viktigste med en ny spillkonsoll selv om den kan gi et morsomt førsteinntrykk. Dermed går vi nå videre til de andre nyvinningen 3DS har å by på.

Fysisk er 3DS´en omtrent på størrelse med en DS Lite, men den må sies å være litt mer klompete og kantete. På oversiden har den hele to kameraer for å kunne ta 3D-bilder som selvfølgelig bare kan vises på 3DS´ens skjerm. Kameraet tar også vanlige bilder, men i og med at oppløsningen er på fattige 0,3 Mpx, altså ala en typisk Nokia-telefon anno 2005, så blir ikke resultatene noe å skryte av og bruksområdet for kameraet er dermed lite. Pekepinnen som nå er teleskopisk og i metall, er gjemt på baksiden og er litt knotete å komme til. Ellers er det ikke mye nytt å melde om det eksteriøre.

Det første man legger merke til når man åpner 3DS er nok den nye widescreenskjermen og den nye analogspaken. Skjermen er altså 3D for de som kan se sånt, og den er selvfølgelig oppdatert med mye høyere oppløsning enn den gamle DS´en slik at jeg også får gleden av potensialet for bedre grafikk.

Analogspaken er likevel viktigere etter min mening, i og med at dette var en plagsom mangel ved den gamle utgaven. Den gir mulighet for presis analog kontroll og raske bevegelser, noe som passer godt til henholdsvis Pilotwings og Street Fighter IV som jeg skal komme tilbake til senere.
Hovedmenyen er ikke helt ulik den man finner på DSi, men den har fått mange nye funksjoner. I tillegg til kamera- og lydapplikasjoner finner man også en Mii-maker, Mii Plaza, det innebygde spiller Faceraiders og AR-kort-applikasjonen.

Mii-figurene har altså tatt hoppet fra Wii-konsollen til den bærbare verden, og du kan her lage nye eller overføre til og fra andre DSer eller en Wii.

Mii Plaza er et sted der du kan samle Miis du har fått fra andre via StreetPass, som er en funksjon som deler informasjon mellom 3DSer som er nær hverandre så lenge de er i standby-modus. StreetPass kommer jeg mer tilbake til i forbindelse med Street Fighter IV nedenfor. Innsamlede Miis kan brukes i dine spill. Denne funksjonen passer nok bedre for det japanske markedet enn for oss, og det er nok også mest ment for barna.

Faceraiders er et Augmented Reality-spill der du tar et bilde av det selv eller noen andre, for så å spille et enkelt skytespill mot en 3D-modell det aktuelle ansiktet. Det er helt klart morsomt å se på skjermen at fjeset sitt fly rundt i rommet, men dette blir også fort gammelt.

AR-kort-appen gjør nytte av de medfølgende pappkortene. Bordet kortet ligger på blir omdannet til et tredimensjonalt spillområde der små minispill utspiller seg. Dette er også imponerende den første gangen og det er spennende å se hvordan den teknologien utvikles videre, men også her merker man at dette ikke holder til mer enn noen minutters leking.

En oppdatering som nok er svært velkommen for mange er innføringen av globale vennekoder. Man trenger altså bare utveksle en kode en gang, så er man Nintendovenner ala Xbox Live eller Playstation Network.

Det som foreløpig ikke er tilgjengelig er nettleseren som sammen med nettbutikken E-shop skal dukke opp i en oppdatering nærmere sommeren. For meg virker det undelig å slippe denne konsollen uten E-shop og medfølgende Virtual Console som skal gjøre det mulig å spille Gameboy og Gameboy Color spill i tillegg til spill fra andre klassiske konsoller.

Så til spillene vi har mottatt til testing.


Pilowings Resort

Dette er en spillserie som stammer helt tilbake til Super Nintendos dager og for mange er det nok et velkomment gjensyn.

Pilotwings er en enkel og svært tilgjengelig flysimulator der man utfører små oppdrag som går ut på å fly gjennom små løyper ved hjelp av ulike farkoster som fly, hangglidere og rocketpacks. Høye poengsummer fører til opplåsing av nye baner. Kontrollene er svært gode og den nevnte styrespaken kommer altså godt til nytte.


Desverre består spillen av veldig lite innhold og alle banene er gjort unna på bare noen få timer. Man kan alltids gå tilbake og forsøke å oppnå høyere poengsummer og det finnes også en freeflight-modus der man kan fly rundt og samle ulike gjenstander, men Pilotwings Resort er like fullt en litt tynn spillopplevelse og prisen blir dermed vanskelig å forsvare.



Nintendogs+Cats

Nintendogs er den mestselgende spillserien til DS noen sinne med over 24 millioner solgte eksemplarer. Her får man altså mer av det samme med oppdatert grafikk og som tittelen tilsier også katter i tillegg til de mange hundene.

Spillet går i kjent stil ut på å ta seg av et virtuelt kjæledyr, gi den mat og vann, leke, gå tur og lære den triks. Jeg merker jeg har vanskelig for å engasjere meg i dette, men jeg nok muligens heller ikke i målgruppen. Likevel er den flotte grafikken og de gode animasjonene imponerende. For mange barn er nok dette en sikker vinner, men om det er en nødvendig oppgradering fra den tidligere utgaven er mer usikkert.



Super Street Fighter IV 3D Edition

Dette er helt klart spillet som imponerer mest av de jeg har testet. Vår anmeldelse av Super Street Fighter IV til vanlige konsoller kan leses her, og dette er i bunn og grunn det samme spillet minus noen funksjoner.

Alle karakterene er på plass og om kontrollene ikke er fullt så funksjonelle som på en vanlig gamepad, så er det ikke så langt unna. I tillegg har Capcom gjort det mye enklere å utføre super- og ultra-angrep ved å gi deg direkte tilgang til dem via touch-skjermen.

I tillegg til vanlig arcademodus og spilling over Wifi, har man også kostet på seg en fullt fungerende om enn enkel online-del der man kan spille mot andre over nettet. Dette fungerer veldig fint, og er med på å forlenge spillets levetid betraktelig.

Likevel blir det vanskelig å fullt ut anbefale spillet, når det finnes en konsollutgave som tross alt er et bedre valg.







Selve konsollen levner ingen tvil om at vi snakker om Nintendokvalitet i alle ledd. Maskinvaren er som forventet solid og virker slitesterk, analogspaken er et velkomment tillegg, og programvaren har en del gode oppdateringer.

Nintendos største problem med 3DS er konkurransen de har fått fra mobile platformer som iPhone og Android. Mens spill til 3DS koster rundt 400 kroner, koster spill til iPhone fra 6 kroner og opp til rundt 50. Pilotwings Resort illustrer også godt hvordan man ikke nødvendigvis får mer for pengene enn hvis man kjøper Angry Birds til iPhone heller.

Kvaliteten Super Street Fighter IV utviser, er likevel noen hestehoder foran hva de fleste mobilspill kan tilby hittil, og 3DS’ens fysiske kontroller og 3D-skjerm er selvfølgelig også viktige fordeler.

I bunn og grunn er det spill som faktisk fremstår som virkelig gode kjøp, som mangler for at det skal være mulig å anbefale 3DS.

Personvernpolicy