EU-skeptiske sannfinner ryster Europa

Sannfinländarnas leder Timo Soini møter partifellene på valgvaken i Helsingfors søndag. Foto: Reuters/Scanpix
Sannfinländarnas leder Timo Soini møter partifellene på valgvaken i Helsingfors søndag. Foto: Reuters/Scanpix

Ved å slutte massivt opp om Sannfinländarna gir finske velgere klar beskjed om at de ikke lenger vil betale for søreuropeernes økonomiske problemer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Partileder Timo Soini brukte mandagen til nok en gang å hamre inn sitt budskap: Den europeiske hjelpepakken for å redde Portugals økonomi må gjøres om.

– Selvsagt vil det måtte bli endringer. Det vil det bli, sier Soini, som peker på at finnene ikke skal behøve å betale for andres feil.

Les også: Norsk skepsis til finsk parti

Nøyaktig hvor stor innflytelse Sannfinländarna får, er avhengig av om de havner i regjering eller ikke. Soini sier Europa-politikken blir det vanskeligste spørsmålet i regjeringsforhandlingene.

– Dette var en folkeavstemning om EU-politikken, mener han og stempler regjerende Centerpartiets EU-politikk som ubrukelig.

Sannfinländarna skrev historie da de sikret seg 19 prosent av stemmene i søndagens valg. Nå har Finland fire, og ikke tre, omtrent like store partier.

I regjering?

Det sterkt EU-kritiske partiets voldsomme fremgang ryster ikke bare Finland, men også resten av Europa.

– Finland har ikke hatt noen avstemninger om euroen, og valget viser en misnøye med den finske elitens politikk overfor EU som har samlet seg opp over lengre tid, sier statsviter Anders Ravik Jupskås til NTB.

Les også: Finsk nasjonalistparti skaper sensasjon

Euroen svekket seg mandag morgen, og både ledende finansaviser og det internasjonale valutamarkedet tror Sannfinländarnas fremgang vil gjøre det mer trøblete å få gjort noe med problemene i eurolandene Hellas, Irland og Portugal.

Vekker bekymring

Sannfinländarna beskrives som et innvandringskritisk, nasjonalistisk og også sterkt EU-kritisk parti, noe som vekker bekymring i Brussel og Lisboa.

Men til tross for Soinis trusler føler EU-kommisjonen seg «helt trygg på» at Finland leverer sin del av krisehjelpen til Portugal.

– De euroskeptiske Sannfinländarnas fremvekst viser at mange finske velgere er så lei av å punge ut for Sør-Europa at de er rede til å forkaste EU-avtaler – og ta de økonomiske og politiske følgene av dette, skriver Financial Times' kommentator Gideon Rachman i sin blogg.

En viktig grunn til at det finske valgresultatet kan påvirke håndteringen av den europeiske gjeldskrisen, er at de folkevalgte i Finland har mulighet til å stemme over foreslåtte krisepakker.

Forhandler

I Portugal startet mandag forhandlingene om hvordan krisepakken for landet skal se ut, men flere faktorer kompliserer samtalene. I tillegg til at de finske regjeringsforhandlingene kan ta lang tid, mangler Portugal en regjering fram til nyvalget i juni.

EU-lederne kan bli nødt til å lete etter helt nye løsninger for å støtte portugiserne, som risikerer å gå tom for penger i juni.

Håpet til EUs ledere er at Sannfinländarna blir utmanøvrert av mannen som trolig blir Finlands neste statsminister, nemlig Jyrki Katainen. Han leder det liberalkonservative Samlingspartiet, som fikk flest stemmer i valget.

I motsetning til Soini er Katainen ihuga EU-tilhenger og positiv til den portugisiske krisehjelpen.

Analytikere tror Katainen kan danne regjering sammen med Sannfinländarna og sosialdemokratene, muligens også med Svenska folkpartiet på laget.

Ikke begeistret

Sannfinländarnas suksess er et skritt til høyre på verdiskalaen, men et steg til venstre i den økonomiske politikken, forklarer forsker Jupskås. Han viser blant annet til at høyere skatter for de rike og skatt på kapitalinntekter var viktige valgkampsaker for partiet.

Samtidig har Soini vunnet mange stemmer ved å fokusere på en konservativ verdipolitikk, hvor partiet står langt nærmere andre nordiske høyrepartier enn i den økonomiske politikken, forklarer statsviteren.Norske politikere er lite begeistret for Sannfinländarnas fremgang. Påtroppende KrF-leder Knut Arild Hareide mener dette betyr et brudd med en langvarig stabilitet i finsk politikk, mens Venstre-leder Trine Skei Grande synes partiets «stigmatisering og fiendebilder av innvandrergrupper» gir uttrykk for en «skremmende tendens». Frp avviser at Sannfinländarna er en parallell til det norske partiet.

Les flere nyheter her

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy