Venter fortsatt på norsk svar
Mens seks norske F-16 sto klare etter en uke, har regjeringen brukt en måned på en bønn fra FN om ta imot flyktninger fra Libya. Regjeringen åpner for å ta imot 85.
Først en måned etter at konflikten i Libya eksploderte sendte UNHCR (FNs høykommisær for flyktninger) ut en bønn om hjelp. De ba Norge og andre land om å ta imot noen ekstra flyktninger fra Gadaffis Libya.
Så langt har kun Sverige svart FN-organisasjonen. De har sagt ja til å ta imot 200 kvoteflyktninger.
- Men vi har ikke hørt noe fra Norge ennå, hverken her ved kontoret i Stockholm eller hovedkontoret i Geneve, sier Hanne Mathisen som jobber ved UNHCRs nordiske regionkontor som pressekontakt.
- Dette skal Høykommisæren få hjelp til, og vi vil gi et formelt svar over påske, sier statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet (JD).
Les også: 100 «norske» bomber over Libya
- Vi har 85 ledige innenfor kvotesystemet. regjeringen har ennå ikke konkludert, men vi er positivt innstilt til å bruke dette på Libya-situasjonen, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStatssekretær Lønseth sier at øvrige personer som kommer til Norge på grunn av urolighetene vil få sine asylsøknader behandlet individuelt behandlet.
Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser på sin side fredag til ABC Nyheter at de ikke har mottatt noen signaler eller beskjeder fra JD om behandlingen av de flyktningene UNHCR er bekymret for.
Statssekretær Lønseth sier at norske myndigheter har vært i dialog med UNHCR siden henvendelsen kom i midten av mars. Han mener at det vesentligste ikke er når det formelle norske svaret foreligger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen til sammenligning besluttet regjeringen formelt å sende seks norske krigsfly til å håndheve flyforbudssonen over Libya bare seks dager etter at FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1973 (2011) den 17. mars.
500.000 har flyktet
De siste FN-anslagene viser at mer enn en halv million personer har flyktet
Artikkelen fortsetter under annonsenfra Libya de siste to månedene til særlig nabolandene Tunisa og Egypt.
Men det er om lag 8000 personer som nå er flyktninger for minst annen gang, som UNHCR er særlig bekymret for.
Dette ber folk som hadde flyktet til Libya fra Irak, Palestina, Eritra, Kongo eller andre afrikanske land.
- På en måte så haster det med svar. Dette handler om personer som UNHCR bedømmer som flyktninger. De har befunnet seg i Libya, og har nå vært tvunget til å flykte på lik linje med gjestearbeidere og andre fra landet.
- Men samtidig er det også et behov fra vår side for å gjennomgå og vurdere dem og stadfeste at de er den de sier. Vi må også prioritere blant de 8000. Hvis det kommer en positiv beskjed fra Norge på et senere tidspunkt, så vil jo det også være positivt, sier Mathisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun vil ikke konkretisere hvor stort behovet er, men minner om at dagens regjering i sin første Soria Moria-erklæring gikk inn for å øke antallet kvoteflyktninger fra dagens 1200 til 1500.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men det er helt opp til Norge hvor mange en kan ta imot. Norge er allerede en viktig kvotepartner, men vi vil selvfølgelig sette pris på om Norge vil ta noen ut over kvoten, sier Hanne Mathisen.
Les også: - NATO vil bombe så lenge det er nødvendig
Statssekretær Lønseth sier at dette fortsatt er regjeringens ambisjon «innenfor denne stortingsperioden». Men han viser også til at det vil henge sammen med at den øvrige flyktningestrømmen stabiliserer seg.
- Fra 2009 til 2010 sank tallet fra 17.000 til 10.000. Det er en betydelig reduksjon som vi er fornøyd med, men selv 10.000 i året er et høyt tall i europeisk sammenheng, og da sett i forhold til folkemengden, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen- På toppen av kvoten best
Ap-politikeren sier også at en beslutning om å bruke de 85 «ledige» kvoteplassene på flyktninger fra Libya vil gå ut over andre ønskemål for flyktninger andre steder i verden. Lønseth mener dette også har vært nødvendig å avklare med Høykommisæren.
Han avviser også muligheten for å finne andre norske løsninger.
Men sett fra UNHCRs side ville det beste være om Norge gikk utenom kvoteflyktningene i denne hastesaken:
- Man kan bruke hastekvoten, eller ennå bedre: Å ta imot noen på toppen av kvoten. Det ville vært det beste, sier Mathisen.