Unik studie av barn i akutt krise

Barn som opplever å bli omplassert uten planlegging får ofte sterke reaksjoner, ifølge doktorgradsstipendiat Gunn Astrid Baugerud. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Barn som opplever å bli omplassert uten planlegging får ofte sterke reaksjoner, ifølge doktorgradsstipendiat Gunn Astrid Baugerud. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal forbedre barnevernet, håper forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta

• Prosjektet undersøker hvordan omsorgssviktede barn husker en slik hendelse, og om stessnivået ved plasseringen påvirker barnas hukommelse.

• Forskerne vil også finne ut om det er forskjeller i barns fungering avhengig av om de er planlagt eller akutt plasserte.

• Dette er et av Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) store satsinger, se: http://www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup/

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er viktige samarbeidspartnere.

• Antall barn som får hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. I 2009 gjaldt dette 46 500 barn.

• Ved utgangen av 2009 var 11 350 barn og unge plassert utenfor familien.

• I løpet av de siste ti årene har antallet akuttplasseringer i Norge økt med hundre prosent. (Kilde: SSB)

Det å skilles fra sine foreldre på grunn av omsorgssvikt eller overgrep er traumatisk for alle barn. Spesielt hvis dette skjer plutselig og uten planlegging. Flere og flere barn i Norge opplever nettopp dette.

Les også: Barn lider i stillhet under systemsvikt

Nå skal en ny studie undersøke hvordan barna opplever slike akutte situasjoner, melder forskningsmagasinet Apollon ved Universitetet i Oslo.

Paradoks

Dette er et område det er forsket svært lite på, ifølge Gunn Astrid Baugerud, doktorgradsstipendiat ved Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) på Psykologisk institutt.

Les også: Varsler grundig gjennomgang av barnevernet

- Vi vet ikke hvordan barna opplever dette, eller hvilken effekt det har på dem, verken på kort eller på lang sikt. Det er et stort paradoks, sier hun.

Første studie av sitt slag

Det er første gang en forsker har fått tilgang til å være til stede under en slik situasjon i et barns liv, og er dermed gitt muligheten til å observere barnets reaksjoner, forklarer Baugerud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er en svært sensitiv situasjon både for barn og foreldre. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet var lenge i tvil om de skulle gi tillatelse. Den mulige økningen av skadelig stress hos barna som tilstedeværelsen av en forsker kunne gi, ble balansert mot gevinsten: Økt viten om en sårbar gruppe barn som det er lite kunnskap om.

Les også: Fedme knyttes til omsorgssvikt

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen har før undersøkt forskjellen på barns reaksjoner akutt i forhold til planlagt omplassering. Akutte omplasseringer skjer som oftest i en krise, og barnet hentes ut fra foreldrene uten deres samtykke.

Slike omplasseringer blir gjort når man frykter for barnets liv og helse, som for eksempel ved seksuelle overgrep eller at foreldre er akutt ute av stand til å ta seg av barnet, for eksempel på grunn av rus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste plasseringer er akutte

Over 30 barnevernskontorer på Østlandet tar del i studien. Baugerud har vært med på plasseringer av barn mellom 3 og 12 år. Da hun startet opp, gikk hun ut fra at de aller fleste omplasseringene ville være planlagte.

– Vi tok feil: Hele 80 prosent har vært akutte, forteller Baugerud.

Utviklingen av barnets hjerne kan påvirkes av omsorgssvikt og påfølgende stress. Utskilling av stresshormoner kan virke negativt på de delene av hjernen har med hukommelse og emosjoner å gjøre, ifølge forskere.

Les også: Ni barn dør årlig av omsorgssvikt

Midt i krisen

Baugerud har vært en del av teamet når et barn hentes ut fra sitt hjem. Blant politimenn, barnevernspedagoger, sinte og fortvilte foreldre har hun observert hvordan barnet reagerer på omplasseringer.

- Det har gått veldig bra å stå i bakgrunnen i slike situasjoner, men det er klart det er tøft. Jeg har arbeidet som barnevernspedagog, men dette var tøffere på en annen måte. sier hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har til nå vært med på 45 omplasseringer. Reaksjonene barna har varierer veldig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Noen får voldsomme reaksjoner og er svært fortvilte, mens andre kan virke uberørt. Dette er nesten mer urovekkende, fordi de lar den helt fremmede barnevernspedagoden leie dem bort fra foreldrene uten motstand. Det er ikke et sunnhetstegn, understreker Baugerud.

Det verste er uansett når foreldrene faktisk ikke vil ha barna, forteller doktorgradstipendiaten.

- En slik massiv avvisning tror jeg nesten vil være verre enn når foreldrene "slåss" for barna sine. Det er hjerteskjærende.

Treåringer husker traumatiske hendelser

Psykologene i studien bruker i tillegg til Baugeruds obersvasjoner også intervjuer, tester og oppgaver for å samle data. Et større intervju med barnet om hvordan det selv husker og opplevde situasjonen gjennomføres også etter en uke, tre måneder og ett år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn helt ned i 3 ½-års alder er i stand til å hente fram igjen informasjon knyttet til stressende og traumatiske hendelser, ifølge magasinet Apollon.

Målet for forskningsprosjektet er å bidra til at omplassering av barn skal skje så skånsomt som mulig.

– Gjennom å studere hendelsen, kan vi hjelpe barnevernstjenesten til å forbedre sine prosedyrer og derigjennom minske stresset som barn utsettes for når de brått og uventet skilles fra sine foreldre, sier Baugerud.

Hun understreker at omplasseringen er vanskelig for alle de involverte.

- De som arbeider i barnevernet opplever å få drapstrusler i slike situasjoner. En omplassering gjør noe med deg som person.