Studenter sliter med førsteåret

STUDIER: Overgangen til høyere utdanning i realfag og teknologi er hard for mange. Foto: Dag Yngve Dahle
STUDIER: Overgangen til høyere utdanning i realfag og teknologi er hard for mange. Foto: Dag Yngve Dahle

Selv superstudentene får sjokk når de begynner på teknologistudier. Det viser ferske tall.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NYTT: Studiene må passe med studentenes historie om seg selv, sier Ellen K. Henriksen. Foto: Dag Yngve DahleNYTT: Studiene må passe med studentenes historie om seg selv, sier Ellen K. Henriksen. Foto: Dag Yngve Dahle

På konferansen Det nytter! i regi av NITO og NHO viste Ellen K. Henriksen, forsker og prosjektleder ved Naturfagsenteret, at det første året av en realfagsutdanning ikke er for pyser.

Les også: Strykprosenten faller

Overrasket

– Arbeidsbelastningen er det største sjokket. Belastningen er tøffere enn studentene hadde sett for seg. Læringskurven er mye brattere enn forventet, sier Henriksen til Teknisk Ukeblad.

Hun forteller at dette ikke bare gjelder svake studenter.

– Selv de som er klar over og forberedt på mye arbeid, blir overrasket over arbeidsmengden, sier forskeren.

Forskningen bak resultatene kommer fra den norske delen av det internasjonale forskningsprosjektet IRIS (Interests & Recruitment in Science), som Naturfagsenteret har hatt faglig ansvar for.

Tallene gjelder studenter som er kommet åtte til ti måneder ut i studiet. Undersøkelsen omfatter 1.314 norske studenter.

Les også: – Kravene ER senket

Forventning

Resultatene viser at andelen som synes studiene er mer krevende enn ventet, er høyest blant dem som studerer «harde» realfag som matematikk, fysikk og kjemi. Andelen er lavest blant dem som studerer mykere fag som biologi og bioteknologi, mens andelen er middels høy blant ingeniørstudenter.

Flere jenter enn gutter melder om en hardere arbeidsbelastning.

– Det samme gjelder mestringsforventning. Der ser vi det klassiske mønsteret med at guttene har større tro på at de lykkes enn det jentene har, sier Henriksen.

Hun fortsetter slik:

– Samlet sett har studieopplevelsen vært bedre enn forventet. Studentene svarer at studiene blir mer og mer interessant etter hvert. De er også tilfredse med den sosiale trivselen, men de er noe mindre tilfreds med det faglige tilbudet og undervisningskvaliteten. Det gjelder særlig blant jentene, sier forskeren.

Les også: Her stryker flest

Identitet

TALL: Arbeidsbelastningen fordelt på fag. Foto: Teknisk UkebladTALL: Arbeidsbelastningen fordelt på fag. Foto: Teknisk Ukeblad

Undervisningskvaliteten er det studentene er minst fornøyd med.

Resultatene avdekker et interessant forhold: Den samlede opplevelsen av studiet henger sterkest sammen med den sosiale trivelsen. Det sosiale har altså mest å si.

– Det betyr at studentene må trives sosialt for at de ikke skal droppe ut. De må også ha en følelse av at de mestrer studiene. Viktig er det også at studiene passer med studentenes identitet, sier Henriksen.

Hun mener lærestedene med fordel kan sette inn ekstra ressurser det første året av studiene, og forsøke å få en bedre sammenheng mellom de ulike fagene.

– Kjemistudenter må for eksempel ha matematikk i begynnelsen av studiene. Skolene bør bli bedre til å knytte matematikken opp mot kjemien, slik at studentene ser sammenhengen og forstår hvorfor de må ta matematikk, sier Henriksen.

Les også: Flere stryker færre


Les flere nyheter fra Teknisk Ukeblad her

Les flere nyheter her

Personvernpolicy