Billige klær til høy pris

Når produksjonen skal være billigst mulig går dette utover bedriftenes samfunnsansvar, mener forsker. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Når produksjonen skal være billigst mulig går dette utover bedriftenes samfunnsansvar, mener forsker. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke alle bedrifter tar ansvar for etisk handel. Se verstingene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor kjøpte nordmenn klær for rundt 30 milliarder kroner.

I motsetning til mathandelen, hvor vi ofte er bevisste på hva vi kjøper, har vi nordmenn en tendens til å handle klær hos bedrifter som ikke tar sitt samfunnsansvar.

Les også: De seks vanligste motetabbene

– Brems kjøpelysten, og krev mer av de store kleskjedene, sier Thomas Laudal ved Universitetet i Stavanger til forskning.no.

Verstingene

Han har gått klesindustrien i sømmene, og oppdaget at flere av de store kleskjedene ikke klarer å ha en gjennomført etisk bedrift.

Mexx og Espirit står som verstingene når det gjelder å ta sitt samfunnsansvar.

Grunnen til dette er at kjedene forsøker å produsere billigst mulig i en bransje preget av hard konkurranse

– Løsningen blir å flytte produksjonen til utviklingsland. Billig produksjon gir billige klær, sier Laudal.

Hennes & Mauritz og Zara best

Laudal har gått i sømmene på åtte internasjonal klesgiganter. Ingen har villet stille opp til lengre intervju med forskeren, som har klare oppfordringer til hva bedriftene skal gjøre for å ta det han kaller ekte samfunnsansvar.

– Bedriftene kan bli mer miljøvennlige i produksjonen eller sikre sosiale behov og menneskerettigheter til arbeiderne som står for produksjonen. De må være oppriktig opptatt av hvordan produksjonen deres får direkte konsekvenser for en tredjepart, sier han.

Men det finnes også de som Laudal mener tar ansvar.

– Flinkest i klassen er Hennes & Mauritz og Zara, fordi de prøver, sier Laudal og viser til at de to klesgigantene forsøker å redusere miljøutslipp og for å ha langsiktige avtaler med leverandører.

Personvernpolicy