Uten plan for ny Therese-sak

STOCKHOLM/OSLO: Allerede denne uken er det ventet at svenskene bestemmer seg i den såkalte Therese-saken. For 12 år siden ble Thomas Quick dømt for drapet på den norske 9-åringen som hadde forsvunnet i 1988.

For drøye to år siden trakk den psykiatriske pasienten som nå har tatt tilbake sitt døpenavn Sture Bergwall, tilbake tilståelsen. Han var da dømt for hele åtte drap i syv ulike rettssaker.

Som Thomas Quick ble han kjent som Nordens verste seriemorder. Etter at han i fjor ble frikjent for drapet på en israelsk turist, ble han også innvilget ny vurdering av bevisene i Therese-saken.

Etter det ABC Nyheter kjenner til vil svenske påtalemyndigheter denne uken offentliggjøre utfallet av drapet på den norske jenta.

Les også: Håper Quick frikjennes

Torsdag i forrige uke var den svenske utrederen Olle Sohlberg i Oslo. Han møtte da førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og representanter for politiet i Drammen hvor 9-åringen bodde før hun forsvant.

- Vi møtte Sohlberg og fikk belyst saken fra norsk side. Men vi har ingen sak, og har heller ikke lagt planer for å etterforske på nytt, sier politimesteren i Drammen, Christine Fossen, til ABC Nyheter.

Mandag hadde hun ytterligere samtaler med Qvigstad om saken og den forventede svenske beslutningen.

- Rettshistorisk

Sture Bergwalls advokat Thomas Olsson er på sin side noenlunde sikker på utfallet. Han regner med at påtalemyndighetene ikke vil vurdere bevisene mot sin klient som så sterke, at de vil holde fast ved dommen fra 1998.

- Bergwall vil gjerne i retten for å bevise sin uskyld, men jeg tror ikke påtalemyndighetene ønsker det, sier Olsson.

Han regner derfor med at Sohlberg nøyer seg med å konkludere med at bevisene ikke holder, noe som vil føre til en domstol opphever dommen slik at Bergwall i realiteten frikjennes.

- At han allerede er frifunnet for et drap er overraskende, og når han blir frifunnet for det andre vil det være rettshistorisk. Det kan også føre til at de øvrige sakene vil kunne gå raskere, sier advokat Olsson.

Advokaten regner ikke med at offerets mor, Inger-Lise Johannessen, vil kreve at dommen opprettholdes. Hun har tidligere sagt til blant andre ABC Nyheter at hun aldri har trodd Quick var skyldig.

Morens advokat, Fridtjof Feydt, fortalte i fjor at han har fått konkrete tips om alternative gjerningsmenn etter at saken igjen ble aktuell.

I advokat Olssons 80 sider lange begjæring om gjenopptakelse, levnes de svenske etterforskerne liten ære. Sammen med sin kollega Martin Cullberg sier han at Bergwall burde ha vært sjekket ut av saken allerede etter de første avhørene.

Han kan i de første forhørene ikke beskrive tettstedet Fjell korrekt. Han tar feil når han skal beskrive været den aktuelle dagen, og han bommer også på både jentas hårfarge og klær.

- Den norske utredningen var veldig god i starten. Mer enn 10.000 personer ble avhørt og det var vel norgeshistoriens største sak inntil da. Men Thomas Quick må ha bevegd seg i området som et spøkelse, for ingen sier de har sett ham, sier Olsson.

Han viser også til at Quick gir opplysninger om både åsted og hvor liket skal befinne seg, som politiet ikke har klart å kontrollere.

- I forhørene plasserer han jente både i et grustak nær Røros, i et tjern, men også i Ørje-skogen.

Falske tilståelser

Til ABC Nyheter har den dømte seriemorderen forklart hvorfor han tok på seg mer enn 30 uoppklarte drap. Bergwall sier at tilståelsene kom som følge av terapien han var underlagt på sykehuset i Säter, og fordi de også skaffet han narkotikaklassifiserte medisiner.

Felles for de til sammen åtte drapene er at de bygger på hans tilståelser, og at påtalemakten ikke har lagt fram noen konkrete bevis i de syv rettssakene fra midten av 90-tallet til år 2000.

Les også: - Jeg har jo tilstått 30 drap

I Therese-begjæringen henvises det til at nye rettsmedisinske undersøkelser har sådd alvorlig tvil ved det mest konkrete beviset mot Quick; at en politihund fant en gjenstand i nærheten av stedet hvor han påstod liket var.

Med det som i dommen omtales som beinrester fra et ungt menneske, kan nå like gjerne være tre- og limrester.

I tillegg mener advokatene å kunne bevise at den dømte mannen befant seg et helt annet sted da Therese Johannessen forsvant. De begrunner dette med timelister fra den kiosken i Grycksbo hvor Thomas Quick da jobbet.

Advokaten legger for tiden siste hånd på en begjæring om gjenopptakelse av to andre «norske» drap fra 80-tallet: Trine Jensen og Gry Storvik.