Denne mannen bestemmer hva barnet ditt får hete

HAN BESTEMMER: Femia, Gjeske, Annæus og Korfits blir godkjent av navneforsker Ivar Utne. Men Morfina, Dokka og Zinken setter han foten ned for. Foto: Colourbox/Privat
HAN BESTEMMER: Femia, Gjeske, Annæus og Korfits blir godkjent av navneforsker Ivar Utne. Men Morfina, Dokka og Zinken setter han foten ned for. Foto: Colourbox/Privat

Du kan for eksempel glemme «Morfina». Men hva med «Femia» eller «Gull»?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det skjer sjelden, men likevel hender det at foreldre kommer på kant med loven når de skal gi barna sine fornavn. Det er folkeregistrene, fordelt på fem landsdelskontorer, som fungerer som portvakter.

De skal godkjenne valg av navn etter at foreldrene har levert inn skjema. Men når byråkratene stusser, så søker de svar hos navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.

- Hvis folkeregistrene er i tvil, så ringer dem til meg. Jeg blir alltid konsultert, sier Utne, som er aktuell med boken «Hva er et navn?».

Les også: Dette bør du tenke på når du velger navn

Jobben hans er ikke å ta stilling til hva som er pent eller stygt fornavn, forteller han. Det han derimot kan svare på er om navnet har navnetradisjoner, altså om det har vært brukt som fornavn tidligere.

- Har det vært brukt før, så kan det godkjennes, slår Utne fast overfor ABC Nyheter.

Det er fullt mulig å finne på nye navn, så lenge navnet ikke er likt et etternavn eller best kjent som navnet på det motsatte kjønn, sier Utne.

Les også: Navn til inspirasjon

Femia godkjent

Da den nye navneloven kom i 2003, var formålet at praksisen med godkjenning av navn skulle bli mer liberal.

- Det er få ting som ikke er tillatt. Loven er veldig lite streng og de fleste får navnet gjennom, sier informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skatteetaten til ABC Nyheter.

Folkeregisteret fører ikke statistikk over hvor mange navn som blir avvist, men Utne anslår at han blir kontaktet av Folkeregisteret om slike spørsmål omkring 50 ganger i året. Omtrent halvparten av gangene ender det med avslag.

Navn som lett kan skape tvil hos folkeregistrene er Femia, Gjeske, Annæus og Korfits. Dette er navn som knapt noen har hørt om, men likevel fullt ut brukbare, ifølge Utne.

- Ja, helt klart, siden det er sikkert at personer har hett slikt på ordentlig. Dette er gamle navn som foreldre kan finne når de graver i egen slekt eller leser i bygdebøker, sier Utne.

Les også: Lucas og Emma på topp

Tindre og Jorand avvist

Andre navn som folkeregisteret har stusset på de siste årene er Maximilian, Ravn, Evangelina, Saga, Leander og Rudy. Alle har etter hvert fått grønt lys.

Navneloven forbyr navn som kan være til «vesentlig ulempe». De vanligste grunnene til navneavslag på nyfødte barn er likevel at fornavnet allerede finnes som etternavn, eller at navnet allerede viser til det motsatte kjønn.

I 2009 ville et foreldrepar i Sogn og Fjordane kalle gutten sin for Tindre, inspirert av det gamle islandske navnet Tindr. Men familien fikk avslag fordi Tindre allerede er i bruk som etternavn.

Du kan heller ikke hete Olsen, Hagen eller Munch til fornavn, dersom du skulle ønske det. Hjort og Due må vrakes av samme grunn. Dua og Duve går imidlertid fint.

Avslag fikk også de som ønsket Jorand som navn på sin vesle gutt. Årsaken var at navnet allerede fantes som et jentenavn. Det uvanlige navnet Morfine fantes også som fornavn i Norge for rundt hundre år siden, men hva med Morfina?

- Da vil nok folkeregisteret sette foten ned. Grunnen er selvfølgelig alle negative assosiasjoner til morfin, sier Utne.

Datteren din kan hete Gull

Kallenavn kan også være problematisk. Kjente kallenavn som Dokka og Zinken kan ikke brukes fordi de finnes som etternavn. Dersom kallenavnet er Gull, går det greiere. Gull har tradisjon som kvinnenavn i Norge - og dermed er det fritt frem pikebarn der ute.

Du kan også kalle barnet ditt Tutta eller Vesla om du ønsker det.

- Fisen, Kødden eller andre navn med ufine betydninger har derimot ikke blitt godkjent, opplyser navneforskeren.

Når et norsk jentenavn er likt et guttenavn (eller omvendt) på et annet språk, blir det godkjent også som guttenavn i Norge. Eli, Inge og Rudy er eksempler på navn som kan brukes på begge kjønn.

denne siden har Utne samlet navn som har tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, og som dermed oppfyller kravet til å bli godkjent.

Krangler om navn

Dersom foreldrene får avslag på søknaden sin, kan de klage til Fylkesmannen. Før 2003 kunne en klage videre til Justisdepartementet, men det går ikke lenger. Foreldrene har likevel en siste mulighet hos Sivilombudsmannen.

Hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus behandlet de i fjor 14 klagesaker om navn. De færreste av sakene handler om rare fornavn.

- Mesteparten av sakene dreier seg om nye landsmenn som har andre navnetradisjoner, forklarer Merethe Helstad, avdelingsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Noen av sakene gjelder også endring av barns etternavn etter at foreldrene har gått fra hverandre.

- Det kan være konflikter i samlivsbrudd som gjør at for eksempel mor vil kutte fars etternavn, sier Helstad.

Les også: Her henger likestillingen igjen

Personvernpolicy