Dette bør du tenke på når du velger navn

IDÈLØS FØR DÅPEN?: De fleste foreldre vil ha et navn som er trendy uten å være mye brukt. Navneforsker Ivar Utne tipser nybakte foreldre om å tråle dødsannonser og kirkegårder på jakt etter navn til sine søte små. Illustrasjonsfoto: Scanpix
IDÈLØS FØR DÅPEN?: De fleste foreldre vil ha et navn som er trendy uten å være mye brukt. Navneforsker Ivar Utne tipser nybakte foreldre om å tråle dødsannonser og kirkegårder på jakt etter navn til sine søte små. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Navneforsker Ivar Utne får ofte telefoner fra foreldre med navnekvaler. Her får du hans beste råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ivar Utnes navnetips

For deg som vil velge trygt:

  • * Gamle navn som var i bruk til for rundt hundre år siden er trygge valg: Peder, Even, Anna, Mali, Nikoline, Didrik, Hedvik, Rasmus og Gullik.

  • * Let i slektsbøker, bygdebøker, folketelling på internett hos digitalarkivet

  • * Valg fra sagalitteraturen er fint nå: Sigrid, Tora, Helga, Gunhild, Solveig.

For deg som vil stikke deg ut:

  • * Se på Statistisk sentralbyrå sine navnesider for å unngå de mest populære valgene til enhver tid. Linnea, Maja, Selma, Kasper, Aksel etc har gått kjapt til værs etter tusenårsskiftet. Nikoline, Elvira, Leander og Liam er andre navn på vei rett opp.

  • * Velg naturnavn: Storm, Vår, Varg, Ravn er helt ok nå.

  • * Let i tegneserier, romaner, folkeviser og filmer. Noen foreldre har hentet inn Nemi, Frode, Tristan, Balder,

  • * Nordisk mytologi: Embla, Trym, Blalder, Urd, Vilje.

  • * Å lage navn går fint. Et par nyere påfunn er Duve og Ibis, Mynja.

  • * Hent ideer fra andre land

Vil navnet gå bra å bruke i framtida? Betyr det noe pent, noe stygt eller gir dårlige assosiasjoner?

Dette er bare noen av spørsmålene nybakte foreldre har luftet med navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen. Flere ganger i måneden får han telefoner og e-poster fra foreldre med navnekvaler - og han gjør sitt beste for å hjelpe.

En firebarnsmor som ønsket navn fra norske folkeviser, har kontaktet Utne etter hver eneste fødsel. Utne har til og med vært i barnedåp for et av barna i søskenflokken Venill, Sylvelin, Reimar og Falvor.

- Det er bare hyggelig det altså. Jeg får raskt en fornemmelse av hva foreldrene vil ha når de ringer. En del som ringer har forslag til navn de liker, men likevel har de ikke helt funnet det de er ute etter, forteller Ivar Utne til ABC Nyheter.

BOKAKTUELL: Ivar Utne har skrevet boken «Hva er et navn». Bokomslag fra Pax forlag. BOKAKTUELL: Ivar Utne har skrevet boken «Hva er et navn». Bokomslag fra Pax forlag.

Sier mest om foreldrene

For å gjøre det lettere for folk har han nå skrevet boken «Hva er et navn? Tradisjoner – navnemoter – valg av fornavn og etternavn» . Som et tillegg har han på denne nettsiden samlet lister over navn som er trendy uten å være mye brukt. Blant dem er korte, gamle navn fra bygdenorge 1800-tallet med «ine» og «a»-endinger, som Nikoline og Emina. Listen er basert på samtaler med uttalige foreldre.

Mange skifter etternavn i løpet av livet, men for de fleste av oss er det nærmest utenkelig å skifte fornavn. Årsaken er at fornavnet er nært knyttet til vårt bilde av oss selv, vår identitet og tilhørighet.

Fornavnet ditt sier likevel mest om dine foreldre og hva de tenkte om seg selv da du ble født, ifølge forskeren.

Med valg av navn prøver foreldre å sette ord på hva de synes er fint i livet.

- Foreldrene legger mye sjel i å finne et navn som de liker, og som de mener også vil passe for barnet som blir en del av familien deres, sier Utne.

Les også: Navn til inspirasjon

Hvor kan man hente inspirasjon?

Noen velger navn som syns i mediene i samtiden, for eksempel Emma og Noah. Andre viser sin interesse for tradisjon, og kan for eksempel velge Fredrik og Marta, eller navn fra en glemt lokal navneskikk, som Helmin eller Sirianna.

Med navnene Lavrans og Helmer kan foreldrene vise at de har lest bøker av Sigrid Undset eller sett et drama av Henrik Ibsen. Noen leter bevisst, mens andre tilfeldigvis kommer over navn de liker ved å høre noen snakke på bussen, eller ved å bla opp i et Se og Hør hos frisøren.

- Jeg har langt fra alltid klart å få foreldre til å forklare hva som er grunnen til at de har valgt et navn. Det finnes sjelden enkle forklaringer, sier Utne.

Les også: Her henger likestillingen igjen

En inspirasjonskilde som mange gjerne ikke snakker høyt om, men som forskeren likevel mener er svært praktisk, er dødsannonser. Eller rett og slett en rusletur på kirkegården for å se på gravsteiner.

- Jeg vet ikke hvor koselig man synes dette er, og det er kanskje heller ikke noe gladbudskap å fortelle for etterslekten. Men mange navn som blir tatt i bruk nå, er nettopp navn som er i ferd med å forsvinne ut med eldre generasjoner. Derfor er dødsannonser en praktisk inspirasjonskilde for unge foreldre, sier Utne.

Folkeeventyr, oppslagsverk om norrøn mytologi, bygdebøker og slektsbøker er andre skattekister for navnesøkende foreldre, ifølge Utne.

Eksklusivitet

For noen foreldre er det viktig å finne et navn som de er mest mulig alene om.

- Jeg har til og med blitt oppfordret til ikke å fortelle andre om navnet, slik at det ikke skal bli for alminnelig. De vil ha eksklusive navn. Kanskje er det en blomst, noe fra gammel gudelære eller et positivt ord, sier Utne.

Eksempel på uvanlige navn som foreldre har valgt de senere år er for eksempel Smilla og Tengel. Mens noen foreldre lar være å bruke svært sjeldne navn fordi de er redde for at barna vil bli sett på som raringer, ser andre det som en styrke – og kaller barna Silver og Timotei uten å nøle.

I Norge er det likevel få som har kastet seg på kjendisbølgen med å gi barna svært sjeldne navn.

Les også: Lucas og Emma på topp

Som med klær og sko, skifter også navnemoten. Visste du at Olga og Jenny var de to første skikkelige motenavnene i Norge? Jenny kom med den svenske sangstjernen Jenny Lind, mens Olga var en gresk dronning på 1800-tallet som senere ga navn til mange norske jentebarn. I dag er Jenny på full vei tilbake som navn for småjenter, og ifølge forskeren er det også duket for tilbakekomst for Olga.

Dua og Imre

Den vanligste grunnen til at et navn kommer på moten, er at det er populært i andre land. Ifølge Utne er en ny runde med korte navn nå i anmarsj. Ada, Ava, Lara, Nila, Moa og Saga på jenter – og guttenavnene Abel, Kian, Ivo og Imre, er navn som vi vil se mer av fremover, ifølge Utne.

- Dette er navn som vi egentlig ikke har sett før, som er snappet opp fra mediene og fra utlandet.

I tillegg er naturnavn på fullt fart oppover på listene. Jentenavnet Dua og guttenavnene Timian, Simra og Lerke er blant dem navneforskeren gjerne anbefaler for foreldre som vil være alene om navnet i barnehagen, men samtidig unngå et «avstikkende» navn. Han mener folk må bli flinkere til å velge orginalt.

- Jeg begynner å bli lei av de bibelske navnene Markus, Mathias, Sara, Maria, Daniel og David. De er veldig mye brukt, og på tide å skifte ut.

Selv har ikke Utne navngitt egne barn. Hans personlige favoritter er likevel Jens og Nikoline, begge hentet fra eget slektstre.

Personvernpolicy