Forsvaret kjøper lydkanoner til bruk i Afghanistan:

«Jacko» ber Taliban «Beat It»

Popikonet Michael Jackson kan bli brukt av det norske forsvaret i kampen mot Taliban. Forsvaret kjøper nå inn 25 lydkanoner. Foto: Scanpix
Popikonet Michael Jackson kan bli brukt av det norske forsvaret i kampen mot Taliban. Forsvaret kjøper nå inn 25 lydkanoner. Foto: Scanpix

Hæren kjøper 25 lydkanoner som allerede neste år kan bli brukt mot Taliban. - Vi kan for den saks skyld spille Michael Jackson, sier prosjektansvarlig major.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det norske forsvaret kan komme til å bruke popikonet Michael Jackson i kampen mot Taliban.

For å spre motstanderne kan de norske soldatene allerede neste år pumpe rytmesterke klassikere som «Beat It», «Thriller» og «Bad» mot taliban-soldater med nyinnkjøpte lydkanoner.

- Vi kan spille Michael Jackson, det er jo bare å koble på en iPod, sier major Trond Sverre Mostue ved Hærens våpenskole når han forteller om det nye våpenet.

Mostue leder et prosjekt som anbefaler at Forsvaret kjøper om lag 25 lydkanoner. De kan være i aktiv bruk allerede neste år.

- Vi har tenkt å bruke lydkanonene aktivt. Spiller en lyd opp mot smertegrensen så vil folk normalt sett trekke seg unna. Disse har en rekkevidde på 1000 meter, og selv om effekten blir mindre jo lengre unna en står, så vil det være mulig å formidle et budskap, sier majoren.

Lydstyrken hos det aktuelle amerikanske utstyret er enorm. På en meters hold har en målt en lydstyrke på 152 desibel, mens menneskets normale smertegrense er 120 dB.

Brukt mot Noriega

Han ser for seg en bruk av forhåndsinnspilte budskap på lokale språk, og eventuelt høye bipelyder som vil få folk til å trekke seg unna støykilden. Men det er også mulig å formidle budskap til personer over lang avstand som en har mistanker mot.

Disse ikke-dødelige våpnene ble først kjent da USA brukte dem mot Panamas miltærdiktator Manuel Noriega i 1989. Da han søkte dekning i Vatikanets ambassade ble lydkanonene ladet med blant annet «Van Halen».

Les også: Trapper opp luftkrigen i Afghanistan

Senere skal USA ha brukt det samme våpenet i Afghanistan. Da har målet vært å tvinge motstanderne ut av sine skjulesteder i huler og fjell.

Det er bare fire Nato-land som har lydkanoner i sitt arsenal. I tillegg til USA kan også Canada, Nederland og Tyskland allerede spille på de strengene Norge nå anskaffer seg.

Major Mostue nevner også andre områder hvor lydkanonene kan være aktuelle. Han mener de vil være en del av utstyret hvis Norge vil sende tropper til Afrika i nærmeste fremtid.

Brukes til kommunikasjon

Det norske forsvaret avviser ikke denne militære bruken av de spesialbygde høytalerne som koster 100.-200.000 kroner i innkjøp.

Men hovedformålet er heller å kommunisere med enkeltpersoner over lang avtand eller folkemengder i mer urbane strøk.

- Det finnes både håndholdte systemer som kan fraktes i ryggsekker og systemer som monteres på stativ og kjøretøy. I den siste varianten, så kan de da brukes uten at en går ut av kjøretøyet, noe som gjør det mulig å kommunisere med folkemengder, sier major Mostue.

Våpenet vil kunne skade et menneskes hørsel midlertidig eller permanent hvis de brukes på maksimal styrke og folk befinner seg nær høytalerne.

Les også: Reksten: -Norge har ikke lykkes i Afghanistan

Før Hærens våpenskole anbefalte innkjøpet har også Forsvarsdepartementet (FD) vurdert de folkerettslige aspektene ved bruk av lydkanon, noe en etter Geneve-konvensjonen er pliktig til å gjøre før en anskaffer seg et nytt våpen.

«Et tenkt eksempel vil kunne være bruk av lydkanon mot en isolert opprørsgruppe i fjellene i Afghanistan», skriver juristene.

I sitt ti sider lange skriv, finner ikke departementets eksperte noe tungtveiende argumenter mot at en skaffer seg muligheten til bokstavelig talt å bråke med sine motstandere, men de pålegger Forsvaret følgende restriksjon:

«Dette er at ikke lydkanon anvendes på kort avstand (under 50 meter) mot noen eller noe (både sivile og stridende, men med unntak for rene selforsvarssituasjoner)».

I tillegg presiseres det at lydkanon ikke må brukes i avhør av fanger eller mistenkte, noe nord-amerikanske styrker tidligere skal ha gjort.

Personvernpolicy