Full forvirring om kommandoen i Libya-aksjon

Seks norske F-16-fly fra 132. og 138. Luftving skal bidra i den militære intervensjonen i Libya.

– De første norske flyene drar på mandag. Vi sender også 120 personer. Ti har dratt av gårde allerede i dag, fortalte sjef for 132. Luftving i Bodø, brigader Per Egil Rygg, på en pressekonferanse i Bodø søndag.

Bortsett fra avreisen er imidlertid både oppgavene den norske skvadronen skal utføre, og kommandostrukturen den vil bli underlagt, høyst uavklart.

Angrepene fra amerikanske, franske, britiske og canadiske styrker det første døgnet har vært underlagt en midlertidig amerikansk kommando, men USA har vært klare på at de ikke vil fortsette å ha den rollen. Det har blitt diskutert hvilken rolle NATO skal ha i operasjonen, men ifølge Rygg ser det nå ikke ut som det blir en NATO-ledet operasjon.

– Men deler av kommandokontrollelementene til NATO kan bli benyttet, sier han til NTB.

Politisk uklokt

Etter det NTB erfarer, er årsaken til dette at det anses som politisk uklokt å la NATO, som består av USA og en rekke europeiske land, fronte nok et angrep i den arabiske delen av verden.

NUPI-sjef Jan Egeland sier til NTB at det er svært viktig at arabiske land nå involveres i angrepene.

– Det store problemet nå er at de vestlige styrkene ser ut til å streve med å få dette til å bli et vestligarabisk samarbeid, sier han.

– Klar for skarpe oppdrag

Den norske bidraget skal ledes av oberstløytnant Bård Reidar Solheim. Han bekrefter overfor NTB at det er mange biter som ikke er på plass et døgn før avreise.

– Det har gått litt fram og tilbake, og jeg vet ikke helt selv. Det er jo stort sett NATO-land som deltar, men de velger kanskje å ikke bruke selve NATO-kjeden. Det kan bli et såkalt samarbeid mellom nasjoner. Når vi drar nedover blir det Forsvarets operative hovedkvarter som styrer oss, og de vil se hvilke nasjoner det er naturlig å samarbeide med. Dersom det likevel blir en NATO-operasjon, vil vi bli avgitt til dem, sier Solheim.

Solheim har mangeårig bakgrunn som F-16-flyger og har tidligere ledet norske F-16-bidrag til internasjonale operasjoner, blant annet i Afghanistan.

– Dette er veldig kort varsel, men vi er trent for dette. Jeg er ydmyk i forhold til oppgaven. Vi er klar for skarpe oppdrag, sier Solheim.

Han understreker at selv om Gaddafis militærfly er ansett som gamle og utraderte sammenlignet med koalisjonslandenes utstyr, så utgjør de fremdeles en stor risiko.

– Når vi drar nedover vil vi ta alle forholdsregler, sier han.

Ifølge Forsvaret kan oppdraget strekke seg over mer enn tre måneder.

Den norske skvadronen vil trolig ikke ha base på Sicilia, slik blant annet Danmark har. Årsaken er at det begynner å bli mangel på plass. Forsvaret jobber med to andre alternativer, Kreta og Sardinia.

Sivile skjold

Solheim forteller at oppgavene til den norske skvadronen så langt ikke er helt avklart.

– Vi tar derfor med oss hele verktøykassa vår, det vil si forskjellige type våpen og utstyr, slik at vi kan brukes til forskjellige roller, forteller han.

Den norske skvadronen er forberedt på å bli satt til både angrep i luften og mot bakken, samt informasjonsinnhenting.

Sjef for 132. Luftving i Bodø, brigader Per Egil Rygg understreker at skvadronen skal ha en veldig høy terskel for våpenbruk.

Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) sier det er en stor utfordring at Gaddafis styrker ser ut til å bruke levende skjold i kampene.

– Utgangspunktet for resolusjonen er å beskytte sivile. Norge må derfor sørge for å ha den nødvendige innflytelsen i beslutningsprosessen, og at vi har kontroll på bruk av militær makt fra våre egne styrker, sier hun til Aftenposten.no.

Les flere nyheter her