Viktig rolle for kvinner i opprørene i Midtøsten

Unge iranske kvinner deltar i demonstasjoner for opposisjonslederen Mir Hossein Mousavi. Foto: AP / SCANPIX).
Unge iranske kvinner deltar i demonstasjoner for opposisjonslederen Mir Hossein Mousavi. Foto: AP / SCANPIX).

Fra Tunisia til Jemen og Iran har kvinner stått i fremste rekke, både som bloggere og ute i gatene, i protestene som har rystet Midtøsten og Nord-Afrika.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Tahrir-plassen i Kairo har unge Gigi Ibrahim ofte stått fram som både talskvinne og kommentator på internasjonale TV-stasjoner, og i Jemen er bloggeren Tawakel Karman en av opprørets viktigste inspirasjonskilder.

Fra land til land har kvinnenes rolle variert. I Kairo har unge og gamle kvinner, fattige og rike, med og uten hijab, demonstrert side om side med mennene, mens i Bahrain har chadorkledde kvinner marsjert for reformer men atskilt fra mennene.

Les også: – Gaddafis styrker har gjenerobret byer

I Sanaa i Jemen har enkelte kvinnelige protestledere marsjert med ansiktet utildekket, noe som er nesten skandaløst i et samfunn der gamle tradisjoner tilsier at kvinner ikke kan vise seg på gata uten heldekkende abeya og nikab.

Menn og kvinner sammen

– Det som har vært spesielt i Kairo, er at unge menn og unge kvinner har stått sammen i kampen, ikke bare for brød og frihet, men også mot patriarkatet, sier forskeren Nefissa Naguib ved Chr. Michelsens Institutt til NTB.

– La oss håpe mennene ikke glemmer dette etterpå, legger hun til.

Hun peker på at det har sjokkert de unge mennene å se kvinner bli skadd under demonstrasjonene.

– Og kvinnene har sett at mennene har sett det. Hvis mennene glemmer det, så vil ikke kvinnene glemme, sier hun.

Så sterk rolle har kvinnene spilt, at Naguib mener revolusjonene ikke ville blitt noe av uten dem. Fra oppstanden startet i Tunisia, har de kjempet skulder ved skulder med mennene i kampen for mer demokrati, frihet og bedre levekår.

Les også: Gaddafi får fortsatt oljepenger

– Det har vært samme mål, med flagget som symbol, uansett religion, kjønn, sosiale klasser og etnisk bakgrunn. Men kvinnene fører samtidig sin egen kamp mot patriarkat og for sine egne rettigheter, sier Naguib.

Sekulære

Utgangspunktet har vært forskjellig fra land til land, og det har ikke alltid vært der raseriet har vært størst, at kvinnene har hatt det verst.

Naguib peker på at det landet som er mest i fokus nå om dagen, er Libya.

– Alle vil ha vekk tyrannen. Men Libya er også det landet der kvinner har hatt best beskyttelse i den arabiske verden, sier hun.

Les også: Støre i jublende folkemengde på Tahrir-plassen

FN har rost Libya for sin kvinnevennlige politikk, som blant annet innebærer lovfestet rett for alle kvinner til å fullføre grunnskolen, og seriøst holdningsarbeid mot diskriminering av kvinner. Krisesentre finnes det også.

I Tunisia, med sitt sekulære styre, var forholdene langt bedre enn i mange andre land, med et høyt utdanningsnivå, stor middelklasse og mer likestilling enn i andre land.

De verste

I motsatt ende av skalaen befinner land som Saudi-Arabia, Jemen og det persiske Iran seg. I Saudi-Arabia er det få tegn til opprør, selv om en bok som «The Girls of Riyadh» forteller om den viktige rollen høyt utdannede kvinner spiller i det konservative kongedømmet.

I Egypt er imidlertid forholdene bare blitt verre under Hosni Mubarak, sier Naguib. Der er det omfattende trakassering og en dårligere familielov, delvis bygd på sharia, som innebærer at bare de med god råd kan skille seg.

Hun peker for øvrig på at det er enda vanskeligere å få skilsmisse for kristne egyptere enn for muslimer, siden den koptiske kirken forbyr skilsmisse.

Kampen fortsetter

I land etter land er kvinnene med på å kjempe fram omveltninger og reformer, men det er ikke dermed gitt at de får oppfylt alle sine håp om demokratiet og friheten de ønsker seg.

I Tunisia varslet lederen av det islamske partiet Nahda kamp for islamske verdier da han etter omveltningen kom hjem etter mange år i eksil, og i Egypt frykter mange at Det muslimske brorskapet skal få innflytelse.

Den første kampen egyptiske kvinner nå må ta, er om forsamlingen som skal utarbeide ny grunnlov.

– Hvorfor er det ingen kvinner rundt bordet i forsamlingen? Det betyr at 50 prosent av befolkningen ikke er til stede, sier Naguib.

Personvernpolicy