Verste ulykke i Forsvaret i fredstid

16 soldater inne til førstegangstjeneste mistet livet i snøskredulykken i Vassdalen øst for Bjerkvik i Troms. Soldatene tilhørte 2. tropp i ingeniørkomp. i Brigade Nord. Her fra sørgehøytidligheten for de 16 omkomne etter rasulykken. Alle kistene er pyntet med norske flagg og kranser. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix
16 soldater inne til førstegangstjeneste mistet livet i snøskredulykken i Vassdalen øst for Bjerkvik i Troms. Soldatene tilhørte 2. tropp i ingeniørkomp. i Brigade Nord. Her fra sørgehøytidligheten for de 16 omkomne etter rasulykken. Alle kistene er pyntet med norske flagg og kranser. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i år 25 år siden et snøskred i Vassdalen på grensen mellom Nordland og Troms tok 16 unge soldaters liv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Vassdalulykken
* 5. mars 1986 skulle 2. tropp i Ingeniørkompaniet etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon under NATO-øvelsen Anchor Express.

* Klokken 13.05 tok et skred fra fjellet Storeballak i Vassdalen med seg 31 soldater og tre beltevogner.

* 16 soldater omkom, mens 15 kom fra det med livet i behold.

* Ulykken førte til at resten av øvelsen ble avlyst dagen etter.

* Etter ulykken ble det rettet massiv kritikk mot Forsvaret og øvelsesledelsen. * Som et resultat av ulykke ble det opprettet nye sikkerhetsprosedyrer i Forsvaret.

* Ulykken er den verste det norske forsvaret har opplevd i fredstid.

(Kilde: Wikipedia, NTB)

Her fra rasstedet der hjelpemannskapene søker for fullt med hunder etter savnede. Foto: Henrik Laurvik NTB / ScanpixHer fra rasstedet der hjelpemannskapene søker for fullt med hunder etter savnede. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix

En avdeling fra Ingeniørbataljonen ble under en NATO-øvelsen i 1986 tatt av et voldsomt skred. 31 soldater ble tatt av et vel 100 meter bredt skred. 15 ble gravd ut og reddet. Den verste ulykken i Forsvarets historie i fredstid var et faktum.

Lørdag 5. mars vil det bli en minnemarkering i Holmen leir på Skjold. En rekke overlevende og pårørende vil være til stede sammen med representanter for Forsvarsdepartementet og ledelsen i Hæren.

Vassdalen-ulykken har vært offisielt markert og minnet ved jevnlige tidspunkt opp gjennom årene. Markeringen førstkommende lørdag vil være den siste offisielle.

De overlevende har fått billighetserstatning, mens etterlatte har fått økonomisk oppgjør av Forsvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Direkte følge

Riksadvokaten avsluttet 13. mars 1987 påtalemyndighetens behandling av skredulykken og henla saken fordi det ikke ble bevist at straffbare forhold forelå.

Som direkte følge av Vassdalen-ulykken har Forsvaret ytterligere forbedret sine kunnskaper om blant annet ledelse og kompetanse.

– Et viktig element er prinsippet om at sikkerhet for personellet er et sjefsansvar på alle nivåer. Alle sjefer har full anledning til å si stans om sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, sier sikkerhetsinspektøren for Hæren, oberstløytnant Kurt Malme, til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingen skal kunne trekke i tvil en lokal sjef, all den tid han eller hun har den lokale situasjonsforståelsen og kompetanse til å bestemme. Dette er et bærende prinsipp i all vår aktivitet, sier Malme.

Sikkerhetsinspektøren legger vekt på at dette ikke skal fraskrive en høyere sjef noe ansvar, men er et prinsipp for å bemyndige alle sjefer til å kunne si stans av hensyn til sikkerheten for personellet – uten å frykte for at dette skal få noe personlig etterspill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sterk kritikk

Forsvaret høstet sterk kritikk i etterkant av ulykken. Det ble pekt på at Vassdalen er et kjent skredområde, og eksperter mente at forholdene tilsa at Forsvaret skulle ha trukket mannskapene ut av Vassdalen før ulykken skjedde. Vassdal-kommisjonen uttalte blant annet at rasfaren ble undervurdert på mange militære nivåer. Dessuten sviktet sambandsrutiner som førte til at viktige meldinger kom for sent fram til rette vedkommende.

Fortsetter under bildet

16 soldater inne til førstegangstjeneste mistet livet i snøskredulykken i Vassdalen øst for Bjerkvik i Troms. Soldatene tilhørte 2. tropp i ingeniørkomp. i Brigade Nord. Kong Olav gjør honnør under minnehøytideligheten på Bardufoss. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix16 soldater inne til førstegangstjeneste mistet livet i snøskredulykken i Vassdalen øst for Bjerkvik i Troms. Soldatene tilhørte 2. tropp i ingeniørkomp. i Brigade Nord. Kong Olav gjør honnør under minnehøytideligheten på Bardufoss. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix

De 31 ble sendt inn under værforhold der vind og kulde skapte en kuldeeffekt på rundt 50 minusgrader. De tilhørte Brigade Nord og deltok sammen med vel 20.000 andre soldater fra NATO-land. Ingeniørtroppen gikk inn i dalen for å legge forholdene til rette for deltakere i øvelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved 14-tiden ble skredet utløst, og massene som kom buldrende i en fart på 130 km i timen traff de 31. 13 soldater ble bare delvis begravd, mens én greide å holde seg oppå snøen. Ytterligere én overlevde over tre timer under et 1,5 meter tykt snølag. Han ble funnet med ryggen opp mot en beltevogn og med en arm foran ansiktet. Det dannet trolig en luftlomme.

Katastrofemedisinere konstaterte i ettertid at de soldatene som omkom, trolig har mistet bevisstheten raskt. Den første av soldatene ble funnet først etter 80 minutter. (©NTB)