Dette betaler du i skatter og avgifter

Å bare se på skattenivået blir altfor snevert. Det er det totale skatte- og avgiftstrykket som det må sees på. For en gjenomsnittlig lønnsmottaker er avgiftene nesten like store som skatten.

En sammenligning mellom land som bare går på skattenivået blir defor svært ufullstendig. En annen sak er at det uansett ikke kan sammenligens, så lenge det er ulikheter i hva man får igjen for skattepengene.

Her ser vi på hva du betaler i skatter og avgifter for de som har vanlig lønnet heltidsjobb. For eksempel vil pensjonister og uførepensjonister normalt ha en lavere andel av skatter og avgifter

Bruk vår kalkulator
Du kan beregne hvor mye du totalt sett betaler i forhold til lønnsnivået ditt i vår skatte- og avgiftskalkulator for 2011.

I denne kalkulatoren ligger det en full skatteberegning, samtidig som alle typer avgifter blir beregnet ut fra hvilket forbruksmønster du legger inn.

Her finner du skatte og avgiftskalkulatoren

Andelen varierer
Eksakt hvor mye du betaler avhenger helt av hvilke forutsetninger som tas. De direkte skattene er lett å beregne, men betydningen av andre avgifter som merverdiavgift og en rekke særavgifter, avhenger av forbruksmønsteret ditt.

Selve skatteprosenten kan du ikke gjøre så mye med. Rentefradraget reduserer skatten din noe. Les mer om hva du betaler i skatt her.

Andelen av lønnen som går til skatter og avgifter kan variere fra 30 prosent til 75 prosent.

Vi har sett på tre eksempler nedenfor. Hovedtallene for hva de må betale i skatter og avgifter ser du her.

I alle eksemplene er det tatt utgangspunkt i en inntekt på 450.000 kroner. Normal-eksemplet har et fradrag på 50.000 kroner. Det er dette som gjør at skatten blir lavere enn de to andre.

Postene for merverdiavgift, bilavgifter og andre avgifter avhenger i svært stor grad av hva og hvor mye du forbruker.

Tre eksempler
I eksemplene har vi sett på to ytterkanter, og en mer gjennomsnittlig skatteyter.

Det er mest normalt å ligge på omtrent 50 prosent av inntekten i totale skatter og avgifter for enslige. For et par med to inntekter noen prosentpoeng lavere. Inntektsskatten er den største posten, deretter kommer merverdiavgiftene.

Jo mer du sparer jo mindre vil du betale i avgifter, som for eksempel merverdiavgifter.

Rentefradraget har i praksis en dobbel effekt. For det første blir skatten redusert. For det andre får du mindre igjen til å kjøpe andre varer og tjenester når du må betale rentene.

De som vil betale prosentvis mest i forhold til inntekten har disse egenskapene:

• Høy inntekt
• Eier stor bil med kratig motor
• Røyker mye
• Drikker mye alkolholdige drikkevarer
• Har ingen gjeld på bolig, kan dermed forbruke mer
• Ferierer i Norge, slik at han bruker pengene i Norge på avgiftsbelagte varer

Eksemplet med høyt forbruk passer inn i disse egenskapene. Her er det forusatt at vedkommende bruker mye penger på høyt avgiftsbelagte varer. Samtidig bruker han alt han tjener. I dette eksemplet bruker han 78,2 prosent av inntekten på skatter og avgifter.

I den andre enden har vi forbrukeren som nesten ikke bruker penger. Kan kommer likevel opp i 44 prosent på grunn av inntektsskatten og effekten av arbeidsgiveravgiften.

Eksemplet med normalt forbruk har en samlet skatte- og avgiftsprosent på 52,3 prosent.

Detaljert oversikt

Tabellen viser en detaljet oversikt over hvilke skatter og avgifter som disse tre eksempel-husholdningene betaler. Tallene vises i kroner per år, og i prosent av total inntekt. Her finner du forutsetningene for tallene.

Les mer om hvordan vi har regnet her

Her kan du lese forutsetningene for skatte- og avgiftseksemplene.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.