Søppel truer dyrelivet

SKADET SEL: Sel er aktive og nysgjerrige dyr, som gjerne utforsker gjenstander de finner i vannet. Denne selen har fått taurester rundt seg som ung. Tauet har lagd dype kutt i kjøttet til selen etter hvert som den har blitt større. Samme type skader er funnet på mange andre sjølevende dyr. Foto: Caroline Curtis
SKADET SEL: Sel er aktive og nysgjerrige dyr, som gjerne utforsker gjenstander de finner i vannet. Denne selen har fått taurester rundt seg som ung. Tauet har lagd dype kutt i kjøttet til selen etter hvert som den har blitt større. Samme type skader er funnet på mange andre sjølevende dyr. Foto: Caroline Curtis

Det haster med å få løst det økende problemet med søppel i havet, konkluderer ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er påvist store mengder marint søppel langs norskekysten og på Svalbard. I enkelte problemområder vil avfallet kunne utgjøre en ekstra belastning og en reell trussel for dyrelivet som lever der, heter det i rapporten fra Direktoratet fra Naturforvaltning (DN) og Klima og- forurensningsdirektoratet.

Erlend Standal, seniorrådgiver i DN, forteller til ABC Nyheter at det hittil er gjort lite for å kartlegge omfanget av marint søppel i Norge.

- Vi vet derfor lite om omfanget eller hvor de verste problemområdene er. Men vi vet allerede nok til å si at det er alt for mye søppel. Derfor kan vi ikke vente før vi setter i gang tiltak, sier Standal.

Les også: 6,4 millioner tonn søppel til sjøs

Artikkelen fortsetter under bildet

SKARV DREPT AV GARN: Mange fisker, fugler og andre sjø- og landlevende dyr drukner eller sulter i hjel hvert år etter å ha viklet seg inn i fiskeredskap som vi slenger fra oss i naturen. Foto: Morten EkkerSKARV DREPT AV GARN: Mange fisker, fugler og andre sjø- og landlevende dyr drukner eller sulter i hjel hvert år etter å ha viklet seg inn i fiskeredskap som vi slenger fra oss i naturen. Foto: Morten Ekker


Nytt strandprosjekt i 2011

I løpet av året skal man for første gang måle søppel på fem ulike strender langs norskekysten. Slik skal man sammenligne søppelomfanget innad i landet, men også i forhold til andre land.

Årlig dokumenteres det flere tilfeller av dyr som dør av marint søppel.

- Sjøfugl er en spesielt utsatt dyregruppe med hensyn til marin forsøpling, sier Standal.

Heller ikke på land slipper dyrene unna. Sysselmannen på Svalbard finner for eksempel under sine årlige strandrydde-aksjoner ofte reinkadavre hvor geviret sitter fast i rester av fiskeredskaper og lignende.

Dør av plast

All plasten vi kaster fra oss i havet er hovedproblemet. Plast har en levetid i miljøet som kan variere fra hundre til flere tusen år.

- Plast blir værende i systemet og blir brutt opp i stadig mindre biter. De minste bitene kalles mikroplast, og vi vet ikke hvilke konsekvenser dette har for oss og miljøet. Her trengs det mer forskning, sier Standal.

Mange dyr spiser søppel i den tro at det er mat. Resultatet kan bli at dyret dør av kvelning, forgiftning eller av sult fordi gjenstanden hindrer videre inntak av føde.

I tillegg kan gjenstandene sette seg fast rundt kroppen og forårsake sår, blødninger eller i verste fall kvelning.

Problemet med forsøpling i havet kjenner ingen landegrenser, og på verdensbasis er det anslått at en million sjøfugl og 100.000 marine pattedyr kommer til skade etter blir drept hvert år som følge av dette.

For noen arter er søppelbelastningen så alvorlig at de står i fare for å bli utryddet, ifølge rapporten.

Les hele rapporten her

OSPAR, en europeisk konvensjon som blant annet jobber mot marin forsøpling, har satt seg mål i forhold til hvor mye plast man skal kunne finne i døde sjøfugler. En undersøkelse fra Norge viser at vi er langt fra å nå dette målet. Av de undersøkte havhestene hadde 42 prosent mer enn grenseverdien på 0,1 gram plast i magen.

- Nødvendig med tiltak

Standal understreker at det er mange frivillige langs kysten i dag som bidrar til å rydde opp i sine nærområder. Men det er viktig at flere gjør mer, mener han.

Rapporten kommer med en rekke forslag til hvordan man skal redusere det økende avfallsproblemet til havs. Myndighetene bør gjøre mer for å overvåke omfanget og satse på internasjonalt samarbeid, mener forskerne.

Et annet forslag er at kystkommuner selv bør ta initiativ til ryddeaksjoner blant innbyggere og skoleklasser. Det er viktig å fjerne plasten så fort som mulig.

- Jo mindre enheter gjenstanden er brutt ned til – jo vanskeligere og mer ressurskrevende er det å fjerne den. Et viktig tiltak for å redusere omfanget av mikroplast er derfor å fjerne plastgjenstander før de blir brutt ned til for små enheter, heter det i rapporten.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden