NEI: - Den islandske staten skal ikke betale for konkurs i private banker, mener partileder Sigmundur David Gunnlaugsson foran Icesave-folkeavstemningen. Foto: Thomas Vermes
Ny dramatikk på Island:Jubler for Icesave-veto
Nederlendere og briter raser. Den islandske senterpartilederen gleder seg over at folket får avgjøre om staten skal punge ut for privat bank-kollaps.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Icesave-skandalen
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.
17. oktober 2009 meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
30. desember 2009 vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
5. januar i 2010 benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.
En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars 2010. Over 98 prosent sa nei.
Deretter ble det nye forhandlinger med Nederland og Storbritannia.
9. desember 2010 kom regjeringene fram til en ny avtale som er gunstigere for Island. Den ble vedtatt av et flertall i Alltinget 16. februar 2011.
Veto og folkeavstemning: 20. februar nektet presidenten igjen å underskrive avtalen, og sendte den ut til folkeavstemning.
Leder for Senterpartiets søsterparti på Island, Sigmundur Davíd Gunnlaugsson, fastholder at den islandske staten må si nei til å erstatte nederlandske og britiske innskyteres tap etter konkurs i nettbanken Icesave.
Med sitt parti, Fremskrittspartiet, havnet han i mindretall i Alltingets langdryge stid om Icesave. Men nå øyner han håp om likevel å få rett, og unngå at skattebetalerne skal påta seg en gjeld på over 30 milliarder norske kroner.
Les: ESA mener Island har ansvaret
Søndag satte president Olafur Ragnar Grimsson en stopper for regjeringens tredje forsøk på å få vedtatt en Icesave-avtale, Nå går det mot en spennende folkeavstemning i løpet av en måned eller to.
Etter at denne artikkelen ble publisert, er datoen for folkeavstemning satt til lørdag 9. april.
Går mot London og Haag
- Vi vil ikke la staten betale for innskyternes tap etter konkursen i Icesave. Det burde være mer enn nok penger i konkursboet. De får nøye seg med det, sier Gunnlaugson til ABC Nyheter idet dragkampen om islendingenes syn settes i gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRegjeringen, bestående av SVs søsterparti VG og Sosialdemokratene ønsket med støtte fra Høyres søsterparti Selvstendighetspartiet, å forplikte staten til å dekke over 30 milliarder norske kroner etter konkursen i den private banken.
Les også: Dette slipper sveitserne
- Presidenten er en tyv
Presidentens veto, som overlater avgjørelsen til befolkningen, har vakt sterke reaksjoner i Storbritannia og Nederland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Presidenten er en tyv. Island bør aldri komme inn i EU.
Slike meldinger har vært å lese på sosiale nettmedier som Twitter.
Nederlands finansminister Jan Kees de Jager forventer at den islandske regjeringen denne gang kaster seg ut i aktiv kampanje for å få ja i folkeavstemningen. Forrige gang presidenten nedla veto og sendte forrige utkast til Icesave-avtale til folkeavstemning, forholdt regjeringens folk seg passive.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Islands president vil ha ny Icesave-avstemning
- Tiden for forhandlinger er over. Nå må vi se hvordan den islandske befolkningen vil konkludere i spørsmålet, sier de Jager til nederlandsk presse.
- Best å stritte mot
Underveis har Island blitt satt under sterkt press fra EU, Norge og0 de øvrige nordiske landene, blant annet i Det internasjonale pengefondet IMF, om å føye seg etter Nederlands og Storbritannias krav.
- Er ikke islandsk økonomi best tjent med å legge denne saken bak seg nå, Gunnlaugsson?
- Regjeringen har fra begynnelsen av, i flere år, sagt at vi måtte akseptere avtalen med de betingelsene tilbudt. Men det viste seg å ikke være tilfelle.
- De sa at valutaen vår ville bli styrket hvis vi fikk avtalen. Hvilket ikke er logisk. Gjeld i utenlandsk valuta vil ikke styrke egen, framholder Gunnlaugsson.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Stemte gjennom Icesave-avtalen
- Bedre, ikke verre
Gunnlaugsson slår også tilbake regjeringens påstander om at en avtale ville styrke Islands kredittverdighet, og dermed lånebetingelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Utlånerne ser på evnen til å betale tilbake. Vi ville komme i en dårligere situasjon hvis staten pådrar seg stor gjeld. Islands rating har blitt bedre og bedre, mens, mens andre lands har blitt stadig dårligere. Island betraktes nå som mer solid låntaker enn Spania, sier partilederen.
Mens 98 prosent av islendingene stemte nei til det forrige utkastet til Icesave-avtale, vil Gunnlaugsson likevel få mer trøbbel med å få folket på sin side denne gang. Det går fram av en fersk meningsmåling.
Les i Iceland Review: 58 prosent sier ja.
Mener konkursboet har nok
Gunnlaugsson forteller at også hans parti på forhånd ble invitert til å være med å diskutere mandatet for forhandlerne som inngikk Icesave-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Mandatet satte som mål å oppnå en avtale der konkursboet til Landsbanki, som dreve nettbanken Icesave, skulle brukes til dekke innskyternes tap.
- Vi mener det er mer enn nok midler i boet til å dekke kostnadene ved å betale 20.000 euro per innskudd, slik EUs bankgarantidirektiv krever. Men Nederland og Storbritannia har betalt ut mer enn det, og vil ha oss til å dekke mer enn de 20.000 euro, framholder Gunnlaugsson.
Stritter imot ESA
Overvåkingsorganet ESA i Brussel, som har til oppgave å påse at Island, Norge og Liechtenstein overholder EUs regler, mener stikk motsatt av den islandske fremskrittspartilederen.
- Hvordan kan du påstå at kravet ikke har grunnlag i noe EU-direktiv, når ESA har gått ut med fast det motsatte, at staten har et ansvar?
- Selv EU-kommisjonen har sagt at bankgarantiordningen ikke er en statsgaranti. Ingen tviler på at bankgarantifondet er ansvarlig, sier Gunnlaugsson og slår fast:
- ESAs poeng er ulogisk. Skulle Island ha stort nok garantifond til å betale alt dette, måtte det vært like stort som banksystemet!
Les alt om Icesave-striden i ABC Nyheter
