Meny

Oslo og Nord-Norge sårbare ved klimakatastrofer

I Nord-Norge og Hedmark er innbyggerne blant de mest utsatte under en naturkatastrofe. Her fra et ras ved på Røykenes nord for Skibotn i Troms i mai 2010. Raset delte Norge i to. Foto: Svein Eriksen / SCANPIX.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bor du i Oslo, Hedmark eller i kystkommuner i Nord-Norge er du blant de mest utsatte under en naturkatastrofe som ras eller flom.

De minst sårbare områdene er innlandet, Vestlandet og Sørlandet, går det fram av en artikkel i neste nummer av Gemini fra NTNU i Trondheim.

Men sårbarhet overfor klimarelatert flom og skred handler ikke bare om fysiske og naturgeografiske forhold. Geografisk institutt ved NTNU har også utarbeidet kart over sosial sårbarhet i landets kommuner og regioner.

Sammenholdt med kart om den fysiske sårbarheten – økt fare for flom og skred – mener NTNU at man får et helt nytt bilde av hvordan sårbarheten fordeler seg i Norge.

«Sosial sårbar»

I Nord-Norge og Hedmark er innbyggerne blant de mest utsatte under en naturkatastrofe. Oslo og Trondheim, Oppland, Telemark og Finnmark er heller ikke de tryggeste stedene å bo. I hvert fall ikke dersom man bor i et lokalsamfunn der mange innbyggere tilhører en såkalt sosialt sårbar kategori.

Det kan bety at stedet har mange gamle, mange innvandrere, mange småbarnsfamilier, mange arbeidsledige eller mange lavtlønte.

Økonomi, demografi og bosetningsmønster vil fortelle om sårbarheten i et lokalsamfunn – hvem som vil greie seg godt og hvem som får det vanskelig hvis en naturkatastrofe oppstår. Og dette vil være helt avgjørende for hvor godt lokalsamfunnet som helhet klarer å håndtere katastrofen, går det fram av artikkelen.

Videreføres

Forskningsprosjektet VulClim, som kartlegger sårbarheten, løper ut i år. Arbeidet med mer detaljerte sårbarhetsindekseringer for Norge videreføres i et nytt Nordisk senter for forskning på klimatilpasning (Nord-Star), sier førsteamanuensis Jan Ketil Rød ved Geografisk institutt.

– Kartleggingen av generell sårbarhet er første forsøk i Norge på å kvantifisere graden av håndterbarhet ved mulige naturkatastrofer, sier Rød.

Men «sosial sårbarhet» er ingen direkte målbar størrelse. Derfor forsøker geografene å måle det indirekte ved å inkludere flere opplysninger som for eksempel alder, helse, privatøkonomi, etnisitet eller utdanningsnivå i befolkningen.

– Deretter blir det vi kan kalle en sosial sårbarhetsindeks utarbeidet i ulike varianter, sier Jan Ketil Rød ved NTNU. (©NTB)

Populært