NY RAPPORT:Norsk rekord i matimport i fjor

Grunnlaget for mye mat: Soyainnhøsting i Mato Grosso i Brasil. Foto: Thomas Vermes
Grunnlaget for mye mat: Soyainnhøsting i Mato Grosso i Brasil. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aldri har Norge importert mer landbruksvarer enn i fjor: 3,9 millioner tonn til 35,2 milliarder kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statens landbruksforvaltning (SLF) melder i sin ferske rapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2010 at importen av landbruksvarer i 2010 steg med 4,2 prosent - til tidenes høyeste nivå.

Foruten importen for 35,2 milliarder kroner, regner SLF med at privatpersoner via grensehandelen henter inn kjøtt og andre landbruksvarer for fem milliarder kroner - utenom alkohol.

Også norsk eksport av det som defineres som landbruksvarer økte, men her er tallene beskjedne og varene lite representantive. Eksporten økte til 801.000 tonn til en verdi av 4,3 milliarder kroner.

Vann til Sverige

Det utgjør en økning på 186.000 tonn og 293 millioner kroner fra 2009.

Den store eksportøkningen dreier seg om en vekst på 148.000 tonn vann til Sverige.

Liten tollbelastning

Norge er kjent for å operere med høyt tollvern. SLFs seniorrådgiver Anne Thorine Lundstein modererer bildet etter fjorårets importrekord:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tollinntektene var 1,6 milliarder kroner i fjor, 40 øre per kilo import. Norge er kjent for høye tollsatser. Men på det vi importerer, betaler vi lite toll, sier hun.

U-land kontra EU

Norge har gitt verdens 78 fattigste land fullstendig fritak fra toll, og andre u-land får lavere toll enn import fra rike land. I norsk debatt har det likevel vært hevdet at tollvernet hindrer import fra u-land, inkludert de minst utviklede landene.

For bare 1,1 prosent av importen kommer fra de fattigste og 20 prosent fra øvrige u-land. 67 prosent av matimporten henter vi fra EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tollfrihet gir lite

Gjenom to underavtaler til EØS-avtalen har norske myndigheter gitt EU stadig større tollettelser på landbruksvarer. I disse dager behandler Stortinget et forslag fra regjeringen om å gi EU ytterligere tollettelser.

- Hvordan påvirker det norske tollvernet balansen på import til Norge mellom EU og u-land?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I prinsippet har de 64 fattigste landene og 14 til toll- og kvotefri adgang til det norske markedet. I prinsippet kan de eksportere så mye de vil, svarer seniorrådgiver Lundstein.

- Det er ikke importvernet eller norske myndigheter som hindrer import fra dem, snarere leveringsdyktighet, sier Lundstein

Styrker EU i konkurransen

- Hvordan påvirker tollettelsene EU får gjennom EØS, konkurransedyktigheten til u-landene?

- Hvis det er varer u-land kan selge til Norge, vil de konkurrere direkte. Men det er ikke så mange varer som er i direkte konflikt, svarer Lundstein.

Norsk Landbruks ekspert Kai Normann Hansen framholder at det er EU som setter regler for kvaliteter på varer som skal inn.

- Det gir dem et forttrinn i tillegg til at de er nær vårt marked. Samtidig har de åpninger i Norge på ganske mye, blant annet på grøntsektoren der u-landene skulle hatt en mulighet i det norske markedet, sier Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp har i lenger tid arbeidet med å bistå fattigbønder i Mosambik med å få opp soyaproduksjon.

- Desto mer vi reduserer tollvernet mot i-land, desto mindre blir fortrinnet vi gir u-land, sier Stuve.

Fra Israel til Kypros

Landbruks- og matdepartementets avdelingsdirektør Alf Vederhus illustrerer én mulig virkning av at EU får nye toll-lettelser i avtalen som ligger til behandling i Stortinget:

- Importen av nypoteter fra Israel blir kanskje vridd over til Kypros, sier han.

Les flere nyheter her