Bygdefolk dør oftere i trafikken

Det er større risiko for å dø på veiene på bygda enn i byene. Her fra en dødsulykke der to personer omkom på riksvei 64 ved Årødalen i Molde i 2009. Foto Kjell Herskedal / SCANPIX
Det er større risiko for å dø på veiene på bygda enn i byene. Her fra en dødsulykke der to personer omkom på riksvei 64 ved Årødalen i Molde i 2009. Foto Kjell Herskedal / SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

Risikoen for å dø i trafikken er mye høyere på bygdene enn i byen, ifølge forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre av fire ulykker med alvorlig personskade skjer utenfor tettbygde strøk. For dødsulykker er andelen fire av fem, skriver Bergens Tidende.

Frontkollisjoner og utforkjøringer er vanligst på landsbasis, mens fotgjengerulykker dominerer i de største kommunene.

De norske undersøkelsene viser at den store forskjellen delvis kan forklares med ulike kulturer og holdninger mellom by og land, ifølge professor og samfunnspsykolog Torbjørn Rundmo. Men det også er en konsekvens av politiske valg.

– Vi bor i et land der distriktspolitiske hensyn står sterkt, men det ser ikke ut til at dette har noen særlig betydning når det gjelder trafikksikkerhet, sier han.

Regjeringen skal i år bruke over en halv milliard på tiltak som skal redusere antall drepte og skadede i trafikken.

Forsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mener det mest effektive er å bruke omtrent alt på det sentrale Østlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rett og slett fordi det er der de mest trafikkerte veiene er. Men enhver kan jo tenke seg hvordan resten av landet ville reagert på det, sier han.

Regjeringens mål i Nasjonal transportplan er å redusere antall drepte og hardt skadede med minst en tredel i løpet av dette tiåret. Det betyr maksimalt 160 drepte og 600 hardt skadede innen 2020.

– Det er mulig, men vil ikke skje med dagens politikk, sier Elvik. (©NTB)