Meny

Dyrker kjøtt

Nicholas Genovese(t.h.) og Vladimir Mironov dyrker kjøtt i petriskåler. Foto: Scanpix/AFP.
Nicholas Genovese(t.h.) og Vladimir Mironov dyrker kjøtt i petriskåler. Foto: Scanpix/AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- En cowboy i det 21. århundret vil tilsvare en fabrikkarbeider som lager kunstig kjøtt i petriskåler, sier biologen Vladimir Mironov.

«Dyrket» kjøtt, eller in-vitro-kjøtt, kan være et viktig skritt mot å løse den globale matkrisen og bekjempe sult, mener Mironov.

Kunstig kjøtt kan også bli brukt på første ferd til Mars, der det vil være upraktisk å ta med en hel ku på en seksmåneders ferd med romferge.

- Ta kolonisering av planeter, for eksempel, eller den stigende befolkningen, sier Mironov til AFP.

- Allerede er det for lite mark til å dyrke korn i New York og Singapore. Men den 56 år gamle biologen, og hans kollega Nicholas Genovese (32) står overfor mange utfordringer i sitt lille laboratorium ved Medical University of South Carolina.

Les også: - Bioteknologi kan ramme menneskeverdet

Finansiering

Mengden kjøtt som per i dag kan dyrkes i et laboratorium er et problem. En stek vokser ikke på trær, og heller ikke i løpet av natta under et mikroskop. Men Mironov mener det å lage en stek ikke er langt fra å bli virkelighet.

- Det handler om tid og penger, sier han.

For omkring ti år siden ble Mironovs drøm om å dyrke kjøtt virkelighet da han fikk et stipend fra Nasa for å dyrke kardiovaskulært vev. Han fikk stipendet ved hjelp av Dr. Helen Lane, en matekspert hos Nasa som var til stede ved et kurs han ledet.

Men forskningen finansieres ikke lenger av Nasa. Mironov sier han har fått beskjed om at Nasa nå går i retning genmanipulerte planter som kilde til protein.

- Forslagene vurderes og filtreres baser på en rekke faktorer, sier Katherine Trinidad ved Nasas informasjonsavdeling, på spørsmål om hvorfor Mironov har sluttet å få støtte.

Nå blir Mironov og Genovese finansiert av et treårig stipend fra dyrevernsgruppen People of Ethical Treatment of Animals (PETA).

Les også: Reparerer betong med bakterie

Kuserum Mironov har tidligere tatt muskelceller fra kalkunembryoer, badet dem i et kuserum og siden dyrket dyremuskelvev.

Det dyrkede kjøttet som vil møte fremtidens dagligvarekonsumenter vil tilsvare dagens utvalg i kjøtthyllene. En bioingeniør fra North Dakota, Douglas McFarland, har dyrket muskelceller fra kylling, kalkun, lam, gris og kyr, sier Mironov.

Mironov mener lever er lettest å dyrke. Han sier dyrket kjøttet vil være «funksjonelt, naturlig, designet mat», og hevder modifisert mat allerede er en vanlig praksis, og ikke skadelig.

Mironov og Genovese er to av 30 søkere som har blitt invitert til European Science Foundations kurs om dyrking av kjøtt i Göteborg i august, for å diskutere hvilke hindringer de står ovenfor.

Les også: Klonet kjøtt på markedet

Æsj

Det er også en viss «æsj-faktor» å komme forbi når folk finner ut at kjøttet er dyrket i et laboratorium, selv om annen mat, som yoghurt, har blitt dyrket i årevis. Finansiering er en av de største hindringene. The National Institute of Food and Agriculture, sammen med organisasjoner som Nasa, ønsker ikke å finansiere forskningen. Nederland finansierer på sin side dyrking av kjøtt for sine bioingeniører, sier Mironov.

- Det ser ut som om europeerne nå tar ledelsen i kjøttdyrkingsteknologi, sier han.

- Men den opprinnelige ideen var amerikansk.

Han er likevel optimistisk med henblikk på fremtiden. Det finnes plantegninger for bioreaktorer der man ser for seg produksjon av in-vitrokjøtt.

Selv om Mironov og Genovese ikke vil avsløre hvor mye kjøtt de har dyrket hittil planlegger de å avduke sitt produkt med en smaksprøve i Sverige i august.

- Vi er klare, men investorer og føderale myndigheter er ikke det ennå, sier Mironov. - Men vår tid vil komme.

Les også: Ferskt i fem måneder


Populært