Meny

Norske milliardbidrag til EU:

Banker gjennom pengeavtale med Norge

Fornøyd EU-parlament: Får mye penger, avgir lite tollvern mot Norge. Foto: Georges Gobet (Scanpix/AFP Photo)
Fornøyd EU-parlament: Får mye penger, avgir lite tollvern mot Norge. Foto: Georges Gobet (Scanpix/AFP Photo)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flagget til topps i Strasbourg for ny EU-avtale med Norge: - Vi får mye mer penger fra Norge. De får bare litt større fiskekvoter.
Slik betaler Norge:

De tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har avtalt å bistå EU med penger til å utvikle deres tilbakeliggende land.

Det skjer som motytelse for adgangen til EUs markeder gjennom EØS-avtalen, og for at EU får adgang til Norges marked.

EØS-midlene beløp seg til 1,307 milliarder euro til 15 mottakerland i perioden 2004-2009. Norges bidrag var på om lag ti milliarder kroner. Det utgjorde 435 kroner per nordmann.

I 2010 ble en forsinket avtale om en ny femårsperiode fra 2009-2014 inngått. Der var rammen for Norge økt til nesten 15 milliarder kroner.

Målsettingen for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU og EØS. Det er også et mål å styrke kontakten mellom Norge og mottakerlandene gjennom ulike former for prosjektsamarbeid.

EØS-finaniseringsordningene ble opprettet da EØS ble utvidet med ti nye land i mai 2004 – Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta, deretter også Romania og Bulgaria.

I tillegg utbetaler Norge støtte til Hellas, Spania og Portugal.

 

EU-parlamentet i Strasbourg vil tirsdag godkjenne avtalen om milliardene Norge skal betale for utvikling i fattige EU-land i perioden 2009-2014.

Dette er penger EU har forlangt som ledd i EØS-avtalen.

Godkjenningen vil trolig skje uten debatt. Innstillingen til vedtak oppsummerer at EU får mye mer penger fra Norge, men har gitt bare en minimal økning på gjenytelsene Norge får på fiskeeksport.

«Ytterligere bedring»

Det var i juli i fjor at Norge etter langdryge forhandlinger gikk med på å øke sine bidrag i den nye femårsperioden til nesten 15 milliarder kroner.

Les om forhandlingsstarten: EU dobler pengekrav

En del av den opprinnelige avtalen var også at Norge motstrebende lot EU lande fisk i Norge uten at den skulle bearbeides her, men bli sendt i transitt ut av landet.

Dessuten fikk Norge visse lettelser i tollen på noen fiskeprodukter.

«Ytterligere bedring av markedsadgangen».

Det skrev Utenriksdepartementet om en liten økning i fiskekvotene i sin pressemelding da forhandlingene for en ny femårsperiode kom i havn.

Andre toner i Strasbourg

Den begeistrede tonen om økte fiskekvoter hos Utenriksdepartementet, møtes av en like begeistret tone i innstillingen til EU-parlamentets plenumsmøte i Strasbourg:

Den redegjør for en betydelig økning av bidragene EU skal få, fra 1.467 milliarder euro i perioden 2004-2009, til 1,8 milliarder fra 2009-2014. Norges partnere Liechtenstein og Island betaler en minimal andel. Island slipper å øke sine bevilgninger.

Når det gjelder fiskekvotene, oppsummerer sakspapirene at de i hovedsak dreier seg om en forlengelse av de eksisterende mengdene.

Norge får «en relativt moderat økning i konsesjonene».

Les EU-parlamentets framstilling av saken her

Milliarder, reker og sild

I Fiskeri- og kystdepartementet får ABC Nyheter opplyst at økningen i tollfrie kvoter for norsk sjømat til EU i den nye avtalen, dreier seg om en økning fra 10.000 til 12.500 tonn pillede reker og fra 3.000 til 9.000 tonn tollfrie sildeprodukter.

Til sammenlikning eksporterte Norge ifølge Eksportutvalget for fisk 2,58 millioner tonn sjømat i 2009.

Les om EØS-midlene hos Utenriksdepartementet

Les flere nyheter her

Populært