Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
- Det er utvilsomt at både Facebook og Twitter i symbiose med andre medier, ikke minst Al-Jazeera, har spilt en veldig viktig rolle i å mobilisere folk og få dem til å føle at det skjer noe, sier førsteamanuensis Albrecht Hofheinz ved Universitetet i Oslo.
Han har spesialisert seg på ytringsfrihet og bruk av internett i den arabiske verden.
Samtidig pågår det nå en diskusjon i både forsknings- og bloggmiljøet om hvordan ulike faktorer skal vektlegges i analysen av dramaet i Midtøsten. Folkelig engasjement på gata eller folkelig engasjement gjennom sosiale medier? Al-Jazeera eller internett? Martyrene eller hacktivistene?
Les også: Egypt forsvarsminister hilser jublende egyptere
Les også: - Al Jazeera-journalister pågrepet i Egypt
- Etter at Mubarak har gått av har folk på tv-stasjonene sagt at dette var folkets revolusjon, men også at det var Al-Jazeeras revolusjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTV-kanalen har både i Tunisia og Egypt brukt bilder folk har lastet opp via sosiale medier og YouTube. De har også brukt noen av stjernene i den arabiske bloggosfæren til intervjuer, sier Hofheinz.
Blant de mest sentrale Facebookgruppene i Egypt har vært den engelske og den arabiske versjonen av gruppen «Vi er alle Khaled Said».
Said var en ung mann som ble drept av egyptisk politi i juni i fjor, og har blitt et viktig symbol for titusener av demonstrantene som tok del i opptøyene i Egypt. Fredag lykkes det folkelige, ungdommelige opprøret å drive Egypts president gjennom 30 år, Hosni Mubarak, fra makten.
Denne uken ble det avslørt at en av aktivistene bak gruppen er Wael Ghonim (30), Googles markedssjef for Midtøsten og Nord-Afrika. Han var en av flere som kom med oppfordringen om demonstrasjoner 25. januar og dermed utløste opptøyene i Egypt, som fredag hadde vart i 18 dager.
Ghonim ble løslatt mandag etter 12 dager i egyptisk fangenskap. Etter løslatelsen ga han et følelsesladd intervju til den private egyptiske tv-kanalen Dream TV, der han gråt mens han mintes dem som hadde mistet livet under opptøyene. Dermed ble han en ny helt for demonstrantene.
Les også: Google-sjef savnet i Egypt
- Like over helgen gikk stemningen i retning av en retur til det normale, men etter dette intervjuet kom det flere ut på gatene enn noen sinne tidligere, sier Hofheinz.
- Mange har ment at dette intervjuet snudde stemningen blant mange av seerne, sier han.
Så er Ghonim-historien et bevis for at Facebookaktivistene stod bak folkebevegelsen?
- Spørsmålet blant akademikere nå er egentlig hvorvidt vi kan si om Facebook og andre sosiale medier har vært avgjørende for organisasjonen. Dette spørsmålet må stå åpent, da vi ikke har nok materiale til å kunne si at oppstanden ikke ville funnet sted uten Facebook og Twitter, sier Hofheinz.
- Det er langt lettere å si at det ikke ville skjedd uten Al-Jazeera, som siden Tunisia uavbrutt har rapportert om revolusjon i den arabiske verden. Dermed fikk alle seerne beskjed om at det skjer en revolusjon der. Hadde ikke denne kanalen eksistert ville det vært mye vanskeligere å spre en slik stemning, sier han.
Les også: Ville stjele alle Facebook-passord
Samtidig har både Al-Jazeera og andre større medier trukket veksler på sosiale medier.
- Alle disse kanalene må ses i sammenheng, sier Hofheinz.
- De som er mest sentrale på Facebook og Twitter er opptatt av å understreke at dette ikke er en medienes revolusjon, men en folkets revolusjon.
- Om man kaller det en medierevolusjon, Twitterrevolusjon eller Facebook-revolusjonen går man glipp av en viktig del av bildet. Jeg ville kalle det for folkets revolusjon, eller ungdommens revolusjon, sier Hofheinz.
- Mohamed Bouazizi er et symbol for dette; han satte fyr på seg selv for å markere at han heller ville dø enn å måtte leve videre uten utsikt for en verdig framtid i frihet, sier han.
Tunisiske Mohamed Bouazizi omkom etter å ha satt fyr på seg selv 17. desember, en handling som utløste opptøyene i Tunisia. Disse var en viktig inspirasjonskilde for den egyptiske revolusjonen.
- Hans død ble til et symbol for den samme frustrasjonen som en stor del av ungdommen i den arabiske verden har følt gjennom hele sitt liv. Det var derfor de ropte på Tahrir-plassen: frihet eller død!
- Hadde det ikke vært for mediene kunne ikke gnisten spredd seg fra Tunisia, men hadde det ikke vært for folket som faktisk gikk ut på gatene og våget å demonstrere og risikere sine liv kunne mediene snakket i det uendelige uten at noe hadde skjedd. Det er ikke mediene som veltet regimene, det er folket, sier Hofheinz.
Les også: Kuttet hele internett
Se CNNs intervju med Wael Ghonim nedenfor:
