Meny

Hull i Sola

De mørke områdene på bildet er koronahull i solens magnetfelt. Foto: Hinode/XRT
De mørke områdene på bildet er koronahull i solens magnetfelt. Foto: Hinode/XRT

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et japansk romfartøy har påvist to store hull i solas magnetfelt – portaler det lekker materie og gass gjennom og ut i rommet.
 Forskerne kaller solhullene «koronahull». De er åpninger i solens magnetfelt som lager et hull gjennom solens varme ytre atmosfære, koronaen og lar gass slippe ut.


- De mørke områdene på bildet kalles koronahull. Her stikker magnetfeltet rett ut i verdensrommet i motsetning til over resten av solen, der det bøyes tilbake inn mot soloverflaten. Der magnetfeltet er åpent kan solvindpartiklene slippe ut lettere, sier solforsker ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, til ABC Nyheter.

- Det er koronahull som blant annet bidro til det fine nordlyset vi hadde i Oslo natt til lørdag, sier Brekke.

Les også: Se hele sola i 3D

Nordlys

Når koronahullet peker mot jorden vil vi få «vindkastet» rett mot oss, og da får man mye nordlys.

- Når solen peker mot oss når solvinden oss i løpet av to-tre dager, dermed kan man varsle Nordlyset. Disse hullene varer gjerne en tre ukers tid, sier solforskeren.

Klikk for større versjon. Foto: Hinode/XRT.

Den japanske solsatellitten Hinode tok bilder av de to hullene i solens korona 1. februar, melder Space.com. På et av bildene (klikk for større versjon) ser man et hull nær den øvre delen av solen, mens et annet, et polart koronahull, er synlig nederst på bildet.

Les også: - Jeg eier sola

Norsk bidrag

Hullene fremstår som mørkere enn andre deler av solen, fordi de har en relativt sett lavere temperatur.

Hinode-observatoriet har studert solen siden det ble skutt opp i 2006. Satellitten er bygget for å studere solens magnetfelt. Observatoriet er et samarbeid mellom det japanske romfartsbyrået, Japans nasjonale astronomiske observatorium, Nasa, romorganisasjonene til Norge og Storbritannia samt ESA.

- Norge har en kontrakt med ESA på cirka 60 millioner kroner for å lese dataene fra Hinode. Alle dataene fra satellitten kommer til Svalbard før de går videre til Japan. Siden kommer de tilbake til Oslo ved det europeiske datasenteret for Hinode, sier Brekke.

Les også: Solstorm kan slå ut strømnettet

Populært