Meny

- På grensen til hva som er forsvarlig

Norske skoler og kommuner organiserer undervisningen forskjellig for nyankomne barn. Rapporten fra Institutt for Samfunnsforskning viser at det trengs klarere retningslinjer for å sikre kvalitet i opplæringen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Norske skoler og kommuner organiserer undervisningen forskjellig for nyankomne barn. Rapporten fra Institutt for Samfunnsforskning viser at det trengs klarere retningslinjer for å sikre kvalitet i opplæringen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barns livssituasjon på asylmottak i Norge må forbedres, mener forskere.

To nye rapporter, på til sammen over 250 sider, gjennomgår asylsøkende barns livssituasjon mens de bor på mottak i Norge. Forfatterne bak rapporten konkluderer med at det er nødvendig med flere endringer, blant annet i forhold til bostandard og utdanning.  

- Foreldrene spiller en nøkkelrolle for barnas mestring. Barnas tilværelse kan derfor ikke sees uavhengig av familienes livsbetingelser, som for de fleste innebærer trangboddhet, en økonomi under fattigdomsgrensen og foreldre uten sysselsetting, sier forsker Hilde Lidén ved Institutt for Samfunnsforskning til eget nettsted.

I arbeidet med rapporten har forskerne intervjuet foreldre og ansatte ved asylmottak, samt gjennomført en spørreundersøkelse. Rapporten er bestilt av Justisdepartementet.

Les hele rapporten her.

Asylsøkende barn over 16 år har i dag ikke rett til videregående skole eller grunnskoleopplæring. Dette må endres, mener forsker Hilde Lirén. Foto: ISFAsylsøkende barn over 16 år har i dag ikke rett til videregående skole eller grunnskoleopplæring. Dette må endres, mener forsker Hilde Lirén. Foto: ISF

For trangt til å leke

Myndighetene skal ivareta to konkurrerende hensyn når familiene innkvarteres: systemet skal ikke virke materielt tiltrekkende på asylsøkere, samtidig som beboerne skal sikres et forsvarlig familieliv som er i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i forhold til hvilken bostandard familiene lever under. Boligene er ofte preget av at de ligger i bygg som tidligere fungerte som internat eller brakker, som derfor er dårlig tilpasset en barnefamilies behov.

En ung mor for to barn på to og tre år, beskriver boforholdene på det sentraliserte mottaket slik: «Det er ett rom. Det er lite, kanskje fire meter. Og det er toalett og bad inni der. Det er trangt. Barna kan ikke leke der».

En 12-åring og hans handikappede far deler et lite rom.

«Vi har ett lite rom på deling, med et lite bad og toalett, som ikke er egnet for handikappede, så det er søl overalt. Der skal vi vaske opp, og jeg har infeksjoner hele tiden, stell av sår og alt foregår på badet. Det ser ikke ut (…) Vi kan ikke leve som andre folk (…) Det er veldig vanskelig å oppdra ham til å holde orden og ha det rent og ryddig.. Han kan ikke lære å ha et normalt liv her», forteller faren.

- Vær så god; bli gal

Også ansatte på asylmottak tok opp problemet med trange boforhold.

«Her kommer det foreldre som har krigs- eller andre traumer fra før, og kombinert med helt vanlige småbarnsproblemer som nattevåk osv – det er et slags vær så god bli gal-scenario. Det er en standard minimumstørrelse som myndighetene har bestemt, men det blir i praksis et drivhus for nedsatt mestring (…) En annen mal, andre minstemål trengs», sier en helsesøster.

Fordi familiens boliger er så små, søker mange av barna ut i ganger og andre fellesareal. «Du ser små jenter med dokkene sine sitte rundt i krokene, det er bare ikke noe særlig», forteller en annen ansatt.

Les også: 388 barn forsvunnet fra asylmottak

Vil ha flere boliger utenfor institusjon

Forskerne mener manglende krav fører til at stramme driftsbudsjett avgjør bostandarden, som «en del steder tangerer grensen for hva som er forsvarlig tilfredsstillende».

Forskerne foreslår at flere barnefamilier bør få på bo desentraliserte mottak, det vil si egne leiligheter, fremfor institusjon. De intervjuede familien som bor i egne leiligheter rapporterte at de hadde bedre plass og var langt mer fornøyd.

- Desentraliserte boliger gir normalisering av situasjonen og forankring i et lokalmiljø, skriver forskerne.

Hun understreker at det er viktig at disse barna raskt får tilgang til barnehage og skoletilbud, for å unngå isolasjon.

- Uholdbart å nekte skolegang

Et annet problem for mottaksbarna i Norge er at de ikke har krav på skolegang etter fylte 16 år. Noen av tenåringene får gå på videregående skole, mens andre fylkeskommuner nekter dem skolegangn. 

«Vi finner at den uavklarte situasjonen og variasjonen i skoletilbud for de over 16 år er uholdbar, og mener at regelverket må endres for å sikre denne aldersgruppen et godt og tilpasset opplæringstilbud», konkluderer rapporten.

Mor til to gutter, som er blant de heldige som får videregående opplæring, forteller at dette er helt avgjørende for hennes barns trivsel.  

«Ett år i mottak det er som tre år av et normalt liv som andre mennesker lever. Tiden går så sakte her (…) For barna er treningen og skolen viktig, når det er der, er tiden vanlig og går fort».

Rapporten kritiserer også myndighetenes praksis med å ikke gi øremerkede midler som sikrer mottaksbarna rett til barnehageplass på lik linje med andre barn.

- Det er et viktig tiltak for å gi barna en normalisert tilværelse som bidrar til sosial og språklig utvikling.

Populært