Mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker og frukt

Bjørn-Inge Larsen (t.v.), Rune Blomhoff og Haakon E. Maye under helsedirektoratets lansering av nye kostråd, mandag
Bjørn-Inge Larsen (t.v.), Rune Blomhoff og Haakon E. Maye under helsedirektoratets lansering av nye kostråd, mandag

Spis mer grønnsaker, frukt og bær, og begrens porsjonene med rødt kjøtt igjennom uka. Dette er blant rådene helsemyndighetene gir for et sunnest mulig kosthold.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De nye nasjonale kostrådene er utformet for å forebygge sykdom. De er derfor ikke rene slankeråd eller råd tilpasset grupper som lider av kroniske sykdommer, men befolkningen som helhet for at flertallet skal unngå kroniske lidelser.

Og de nye nasjonale kostrådene går fortsatt ut på at vi bør spise fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær om dagen. Men i motsetning til tidligere, er ikke lenger poteten én av de fem.

Les også: - Proteinrik kost holder vekta nede

Ikke usunn

Ifølge professor Rune Blomhoff som har ledet arbeidet, skyldes ikke dette at helsemyndighetene mener poteten er usunn eller fraråder den.

– Men vi har rett og slett ikke god nok dokumentasjon til å si noe om sammenheng mellom poteter og kronisk sykdom. Derfor kan vi ikke anbefale den som én av de fem, sa han da rådene ble lagt fram i Helsedirektoratet mandag.

Les også: Slanket seg 11 kilo på kakediett

Mindre rødt kjøtt

Nytt er det også at Helsedirektoratet nå faktisk ber oss begrense inntak av rødt kjøtt, i stedet for bare å be oss velge magert kjøtt. Og til gruppen rødt kjøtt regnes nå også svinekjøtt, i tillegg til storfe og sau.

Ifølge de nye rådene bør vi begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg.

Årsaken er studier som viser sammenheng mellom rødt kjøtt og økt forekomst av spesielt tykktarmskreft.

– Halvparten av befolkningen spiser mer rødt kjøtt enn vi anbefaler, sa Blomhoff da han la fram rådene.

Les også: Nøkkelhullmerket mat koster flesk

Mindre salt

Også helsedirektør Bjørn-Inge Larsen anbefalte en justering av inntaket av rødt kjøtt for å forebygge kreft.

– Vi bør også bort fra det bearbeidede kjøttet til det rene kjøttet, sa Larsen som viste til at bearbeidede produkter har et stort saltinnhold noe som vi vet er mat som hever blodtrykket.

– Jeg vil heller ha mindre salt i kostholdet vårt, enn en stor andel av den norske befolkningen gående på blodtrykksdempende medisiner, sa Larsen.

Les også: - Overvektige barn spiser sunnest

Konkrete råd

Rådene som nå skal spres til det ganske land, er denne gangen svært konkrete. For eksempel sier de at vi bør spise fisk til middag to til tre ganger hver uke, og at dette tilsvarer 300-450 gram ren fisk hver uke.

Av denne fisken bør minst 200 gram være fet fisk som laks, ørret, makrell eller annen fet fisk.

I tillegg rådes vi nå til å velge bort hard margarin og smør, og heller bruke matoljer, flytende margarin og myk margarin i kosten.

Grove kornprodukter

Dessuten anbefales grove kornprodukter som en del av det daglige kostholdet.

De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. I kostrådene gis det eksempler på hvordan dette målet kan nås, for eksempel rådes vi til å spise enten fire brødskiver hver dag med mye sammalt mel, eller én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornpasta eller fullkornris daglig.

– Vi har denne gangen vært svært konkrete på mengdeangivelser, sa Blomhoff. Han viste til at dette har vært mulig fordi det nå er så mye konkret kunnskap om hvordan de forskjellige matvarene virker inn på folks helse.

Les også: Nordmenn spiser 77 kilo kjøtt i året

Se etter nøkkelhullet

Og Helsedirektoratet anbefaler også oss forbrukere til å velge produkter som er merket med nøkkelhull, når vi leter hyllelangs etter sunne alternativer.

– Matvarene som er merket med nøkkelhull oppfyller minst ett av kravene vi har til sunnere mat, sa avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Anne Hafstad. Og hun understreket at helsemyndighetene nå ikke forventer at alle i hele landet skal følge rådene til punkt og prikke.

– Men et lite skritt i riktig retning er betydelig bedre enn ingen skritt, sa hun.

(©NTB)

Personvernpolicy