Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ha en oppfatning om hvordan du vil bruke huset når du tar kontakt med arkitekten eller typehusleverandøren. Hva er det viktigste med boligen for deg?
• I likhet med for bruktboliger er det først og fremst boligarealet på en ny bolig som fører kostnadene oppover eller nedover. Jo større, desto dyrere.
• Prisen på byggematerialene du velger, har også mye å si for den endelige prisen på huset.
• Vanskelighetsgraden på det som skal bygges og monteres, er også vesentlig. Jo vanskeligere oppgaver, desto lengre tid bruker håndverkerne, og desto mer koster det.
• Be om anbud fra flere firmaer. Men vær sikker på at de som skal gjøre jobben, har erfaring med å bygge hus – og gjerne den typen hus du har valgt å bygge.
• Forbered deg på at det kan ta lengre tid enn planlagt. Inviter berørte naboer til dialog i en tidlig fase. Vis forståelse for at forandring ikke nødvendigvis fryder.
• Sett deg inn i regnestykkene til folk som har bygget før, slik at du får tatt høyde for alle kostnadene som kommer. Hus blir ikke nødvendigvis så mye dyrere enn antatt dersom du planlegger godt.
Det tre etasjer høye huset er snart ferdig. Bare siste finpuss gjenstår før Christian Sømmes boligdrøm går i oppfyllelse.
Det har riktignok tatt fem og et halvt år, blant annet fordi kommunen brukte lang tid på å behandle byggesøknaden. Men Sømme er henrykt over huset han endelig skal flytte inn i.
– Det har blitt bedre enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Ja, mye finere enn jeg egentlig trenger. Jeg beskrev i tekstform for arkitekt Knut Hjeltnes hvilket hus jeg ønsket meg. Selv kunne jeg aldri ha skisset ut noe så fint som dette, sier byggherren tilfreds.
LITE VEDLIKEHOLD: I huset er det brukt vedlikeholdsfrie fibersementplater på noen vegger og poppelfinerplater i tak, vegger og interiør. Platene skal forbli ubehandlede så lenge Christian Sømme bor i huset. (FOTO: Morten Holm, Scanpix).
Cirka 50 kvadratmeter i hver av de tre etasjene var alt det var plass til på den trange og bratte tomta.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTomteproblematikk er et vanlig dilemma for dem som oppsøker arkitekt Knut Hjeltnes.
– De har ofte en situasjon som ingen andre enn en arkitekt kan løse ved å være med helt fra begynnelsen. Et annet viktig moment er å tilpasse huset til dem som skal bo der, forteller Hjeltnes.
Sømme syntes det var nærmest umulig å finne et kataloghus som passet, særlig når det gjaldt interiør. I tillegg hadde han bestemte oppfatninger om hvordan han ville bo i og bruke huset.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg vil ha et hus som trenger lite vedlikehold. Derfor har det blitt en del betong. Innvendig har arkitekten valgt å bruke fibersementplater og poppelfinerplater i tak, vegger og innredning. Ingen av delene skal males. Treverket skal få lov til å gulne og gråne i takt med årene som går, fastslår Sømme.
Trappetrinnene i bøk er klar til montering i Christian Sømmes hus. Disse skal heller ikke behandles, og det relativt myke treverket får tegn på levd liv etter hvert som trefibrene presses sammen og blir hardere. (FOTO: Morten Holm, Scanpix).
Han ønsket seg dessuten noen japanske referanser, blant annet et badekar nedfelt i baderomsgulvet.
De ubehandlede treflatene er et annet hint til japansk stil. Et tredje er avsatser i entreen for å skille mellom uteskosone og tøffelsone.
– En annen hentydning til Japan er et skuffesystem som minner om alle skuffene i fyrrommet i den japanske animasjonsfilmen «Chihiro og heksene». Det er jeg veldig fornøyd med, kunngjør han.
Christian Sømme er på ingen måte motstander mot typehusene i katalogene.
– De er like mye arkitekttegnede som andre hus, og man står fritt til å gjøre store endringer innenfor visse rammer. Men typehus gir likevel ikke rom for det unike og skreddersydde. Jeg valgte å bruke arkitekt av flere grunner, først og fremst fordi jeg ville ha et hus som helt og holdent er tilpasset behovene og smaken til akkurat meg og min familie. Typehuskatalogene var ikke i nærheten av dette. At jeg har en bror som er arkitekt, hadde sikkert også litt å si. Det var han som anbefalte meg å bruke Knut Hjeltnes, forteller Sømme.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan synes det er viktig å stole på arkitektens kompetanse.
– Jeg beskrev hva jeg ønsket, og arkitekten har fått lov til å fortolke det på sin måte. Jeg mener at man må våge litt når man bruker arkitekt. Jeg har i hvert fall prøvd å unngå forandringer.
– Jeg må legge til at det er veldig viktig å velge rett byggmester når man bruker arkitekt. I mitt tilfelle har arkitekten og byggmesteren hatt en veldig god dialog og gjensidig forståelse for hverandres fag, sier Sømme.
