Mot økonom-strømmen: Erik S. Reinert ville ikke være med Finanskriseutvalget i mål. Foto: ResPublica
Finanskriseutvalgets avhopper:- Her er den virkelige grunnen
- Økonomifaget er medskyldig i dårlig håndtering av finanskrisen. Faget skiller ikke mellom finansøkonomi og verdien av reell produksjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er budskapet fra økonomen Erik S. Reinert.
Han var medlem i Finanskriseutvalget som tirsdag formiddag avga sine råd til finansminister Sigbjørn Johnsen, men trakk seg fra utvalget i fjor høst.
Men i et eget notat som blir publisert ved siden av Finanskriseutvalgets utredning, trekker Reinert linjene helt tilbake til 2000 før Kristus for å vise det han mener er den reelle grunnen til kriser:
At finanskapitalen vokser helt ut av kontroll i forhold til den reelle økonomien.
Penger er ikke alt
- Finanskriser skapes når det oppstår et misforhold mellom realøkonomien, produksjonen av varer og tjenester, og finansøkonomien, skriver Reinert, som er professor ved Universitetet i Tallinn, Estland.
Her hjemme er han tilknyttet tenketanken ResPublica.
- Krisen ble muliggjort av et økonomifag som ikke lenger skilte mellom finansøkonomi og realøkonomi, skriver Reinert, som nå ikke ønsker å utdype sine kommentarer om Finanskriseutvalget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Utvalg anbefaler økt boligskatt
Gode tider gir dårlige
Med dette som bakgrunn mener Reinert at gode tider uvilkårlig vil føre til dårlige, fordi bankene vil ta større og større risiko.
Til slutt vil bankene finansiere prosjekter som er så spekulative at de ikke engang kan betjene renten på gjelden.
Subprime-krisen passet ifølge Reinert perfekt til denne tankegangen. Lån ble gitt til huseiere som ikke engang var istand til å betjene rentene. Dette skaper en boble i økonomien – en ubalanse mellom finansøkonomen g realøkonomien – som til slutt må briste.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFra innovasjon til kollaps
Reinert framholder at framgang også i vareproduksjon, i sin tur kan gi finansbobler.
Den børsoppgangen som naturlig nok skjer i bedrifter som står for nye og banebrytende teknologier, sprer seg etter hvert på en irrasjonell måte også til håpløse prosjekter og til pyramidespill i finanssektoren, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi kan si at mens finanssektoren og realøkonomien i gode tider lever i symbiose, de støtter hverandre, blir finanssektoren i krisetider som en parasitt som svekker realøkonomien.
Les også: Sigbjørn Johnsen ser lyst på utflagging og investeringer ute
Tro gjør blind
- Å forsvare kapitalismen som «rasjonell» har vært en vesentlig snubletråd for økonomifagets forståelse av finanskriser, skriver Erik S. Reinert.
- Å være «mainstream» økonom har i de siste 30-40 årene betydd å ikke anerkjenne mekanismer som uten tvil er uhyre viktige i en finanskrise, fortsetter han.
Vettugt for noen
Reinert understreker at for den enkelte som tjener penger i finansøkonomien uten at det samtidig skapes realøkonomiske verdier, er oppbyggingen mot en finanskrise rasjonell nok.
- Det gjelder bare å stå så nær døren at man kommer seg ut før de andre. At dette skal være rasjonelt fra samfunnets synspunkt, er en helt annen sak.
Artikkelen fortsetter under annonsenBør staten ta ansvaret?
Denne uka skal for eksempel den irske regjeringen vedta kraftige offentlige innstramminger for å dekke tapene som det private bankvesenet der i landet har påført seg selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenI notatet sitt kommer Reinert inn på hvordan stater bør - eller ikke bør - håndtere finanskriser, ved å vise til økonomen Joseph Schumpeter.
- Han var av den oppfatning at staten ikke måtte gripe inn i en finanskrise, fordi en slik «redningsoperasjon» ville premiere nettopp de kreftene som hadde skapt krisen, skriver Reinert.
EU viser valgmulighetene
Erik S. Reinert mener EUs håndtering av krisen viser oss valgmulighetene.
- Underskuddene i Portugal, Italia, Irland og Hellas ville tradisjonelt blitt løst gjennom at de berørte landene devaluerte, slik at produksjonssystemene der fikk tilbake sin konkurranse-dyktighet. Samtidig ville man skrive ned gjelden slik at finanssektoren tok et tap.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlternativet til dette er det som kalles en intern devaluering. Det betyr at man presser ned et lands lønnsnivå uten å røre valutakursen, og samtidig tar man opp ennå større lån for å betjene gjelden.
Dette vil gjøre at realøkonomien tar hele belastningen, samtidig som det settes i gang nedadgående innenlandske spiraler av minkende kjøpekraft og minkende nasjonal produksjon, postulerer Reinert.
- Lær av Hammurabi!
Økonomiprofessoren trekker linjene helt tilbake til kong Hammurabi av Babylon, som styrte riket fra 2030-1995 f. Kr.
Hammurabis økonomer regnet ut at på grunn av rentesrenten ville finansøkonomien øke langt mer enn det ville være investeringsmuligheter for i realøkonomien.
