Maria Amelie frykter for sitt liv
Maria Amelie frykter at livet hennes står i fare i Russland. Hun legger ansvaret på statsminister Jens Stoltenberg hvis noe skulle skje med henne.
Til NRK sier 25-åringen at hun tror det kommer til å skje noe med henne hvis hun må dra til hjembyen Vladikavkaz.
– Jeg er bare livredd for livet mitt. Mest sannsynlig vil det skje noe med meg hvis jeg drar tilbake dit, og da får Stoltenberg ta det på sin kappe, sier hun.
Tirsdag begynner Maria Amelie arbeidet med å skaffe de nødvendige papirene hun trenger i Russland. Først må hun få et innenrikspass og deretter et utenrikspass. Først da kan hun søke om arbeidsinnvandring til Norge.
Ingen særbehandling
Da er det klart at hun ikke kan forvente seg noen særbehandling. Saksbehandlingstiden i Norge for arbeidsinnvandringssaker er rundt ti uker, skriver Dagsavisen.
Se også: - Hun er veldig redd
– Maria Amelie må forholde seg til Utlendingsdirektoratets ordinære saksbehandlingstid for arbeidsinnvandring. Hun får ikke snike i køen, sier statssekretær i Justisdepartementet Pål K. Lønseth.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRegelendringen i arbeidsinnvandringsloven som regjeringen varslet i forrige uke, vil heller ikke tre i kraft med det første. Maria Amelie er avhengig av at denne regelen er trådt i kraft før hun kan ha håp om at en søknad fra henne vil bli godtatt.
– Vi er nødt til å behandle dette på en forsvarlig måte, og vil derfor bruke noen uker på det, sier Lønseth.
Blogget om kvelden
Maria Amelie og hennes kjæreste Eivind Trædal var svært ordknappe da de ble møtt på flyplassen i Moskva av både norsk og russisk presse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSe video: Her får hun beskjeden
Noen få timer senere skriver hun imidlertid i sin blogg at mens kjæresten gikk rett forbi i passkontrollen, ble hun stoppet fordi ID-kortet hun hadde fått av norsk politi, ikke var fullstendig.
«Norsk politi skrev ikke »otchestvo" eller mellomnavnet fra faren min som enhver i Russland er forpliktet å ha i papirene sine. Damen i skranken stusset over det, ba meg å finne flere papirer som kunne bekrefte dette, snakket med andre, hvisket litt og til slutt fikk bekreftelse på mellomnavnet", skriver hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En forferdelig dag
Hun beskriver dagen som en «forferdelig dag, allikevel er den bare halvparten så forferdelig som jeg trodde den skulle bli. Det er nok takket være Eivind og bare Eivind i dag som holdt meg i hånda da jeg hadde aller mest lyst til å dø».
25-åringen skriver at immigrasjonskontoret på flyplassen ble forundret over at hun hadde norsk utdannelse, at hun var kåret til Årets Nordmann og at de ikke kunne forstå hvorfor hun var blitt kastet ut. Hun skriver at hun ble tatt godt imot og tilbudt hjelp til å skaffe seg hotellrom. (©NTB)