De ukjente planetene

Planeten HD 209458b er i ferd med å fordampe. Den ligger så nær sin vertsstjerne at den oppvarmede atmosfæren simpelthen utvider seg til den forsvinner i rommet. Foto: NASA/ESA.
Planeten HD 209458b er i ferd med å fordampe. Den ligger så nær sin vertsstjerne at den oppvarmede atmosfæren simpelthen utvider seg til den forsvinner i rommet. Foto: NASA/ESA.

Kunstnere har sett for seg hvordan planeter utenfor vårt solsystem ser ut.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Se bilder nederst i artikkelen)

Eksoplaneter er planeter som ligger utenfor vårt solsystem. Per 20. januar 2011 har astronomer bekreftet 519 slike planter, og flere hundre kandidater venter på bekreftelse, skriver Wikipedia.

- Måten man oppdager dem på er flere. Den vanligste er radialhastighetsmetoden, der man måler planetens tiltrekningskraft på stjernen. Man kan påvise den lille endringen som skjer i bevegelsen til stjernen, som vi kan måle ved å analysere lyset fra den, ved den såkalte Dopplereffekten, sier sivilingeniør Erik Tandberg ved Norsk Romsenter til ABC Nyheter.

- Man kan også påvise planetene ved hjelp av den såkalte transittmetoden. Når planeten er foran stjernen sett fra jorden dekker den noe av lyset fra stjernen. Det samlede lyset blir noe redusert og det kan man måle.

Les også: Finn din egen planet

Kunst

Brorparten av planetene har blitt påvist ved indirekte målinger, snarere enn faktiske bilder.

- Det er svært vanskelig å ta bilder av disse planetene, og det er ikke tatt noen bilder som viser overflaten. Det blir som å ha et stearinlys stående ved siden av en diger fyrlykt, og betrakte det på avstand. Avstandene gjør det også vanskelig å ta bilder, sier Tandberg.

Derfor har kunstnere sett for seg hvordan det er på planetene, som bildene nedenfor viser.

- Kunstnernes fremstillinger tar nok ofte utgangspunkt i det vi kjenner fra vårt eget solsystem. Men vi vet jo ikke hvordan disse planetene arter seg, så foreløpig er det nok basert mye på gjetning, sier Tandberg.

- De fleste eksoplantene vi kjenner til er gasskjemper som Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, og gjerne større, sier Tandberg.

Dette skyldes nok delvis at disse planetene er lettere å observere med dagens teknologi.

Les også: Fant beboelig planet

Liv

- Planetene vi er mest interessert i, ut fra muligheten for å finne liv, er mindre steinplaneter. Disse har en fast overflate. For å ha noe håp om å finne liv på disse må de bevege seg i en viss avstand fra stjernen, og bør ha vann i flytende form. I hvert fall slik vi kjenner livet på jorden, sier Tandberg.

Flere lettere eksoplanter, bare få ganger tyngre enn jorden, har også blitt påvist. Man antar at disse til slutt vil vise seg å være i flertall. Man antar nå at en betydelig andel av stjernene på himmelen har sine egne planetsystemer.

Om dette stemmer eksisterer det milliarder av eksoplanter i vår galakse alene. Den første eksoplaneten ble påvist i 1992.

Les også: Skal jakte på sjøer utenfor solsystemet

HR 8799b


Ved hjelp av arkivdata samlet av romteleskopet Hubble i 1998 kunne forskerne identifisere HR 8799b, en av tre planeter omkring den unge stjernen HR 8799. Systemet ligger 130 lysår unna vårt eget. Den enorme planeten er glovarm og ung, men fortsatt bare en hundretusendedel så lyssterk som sin sol. Til sammenligning er Jupiter en milliarddel så lyssterk som vår sol. Foto: Nasa.

Les også: Har funnet jordlignende planet

GJ 436b

Nasas Spitzerteleskop har påvist denne uvanlige, metanfrie kloden på størrelse med Neptun. Planeten GJ 436b var antatt å ha metan, men Spitzers observasjoner viser at den ikke har det. Funnet viser variasjonen blant eksoplanetene, og at mange tidligere antakelser om dem må reivderes. Foto: NASA/JPL-Caltech

Les også: Fanget opp lys fra fjern planet

HD 189733b

Romteleskopet Hubble var det første til å påvise organiske molekyler i en planet på størrelse med Jupiter omkring en annen stjerne. Gjennombruddet er et viktig skritt i jakten på livstegn utenfor vårt eget solsystem.

Molekylet er metan, som under de rette omstendighetene kan spille en viktig rolle i livets utvikling. Oppdagelsen beviser at Hubble og kommende romsonder kan påvise organiske molekyler omkring planeter ved hjelp av «spektroskopi».

Man vet nå at planeten har både vann og metan. Den ligger 63 lysår fra oss i konstellasjonen Vulpecula, og kalles HD 189733b. Den er likevel så massiv og varm at den neppe kan være vert for liv. Planeten er på størrelse med Jupiter, men går i bane langt nærmere sin stjerne. Varmen er omtrent som smeltepunktet for sølv, 926 grader Celsius. Foto: NASA/ESA/G. Bacon (STScI)

Les også: Astronomer fant 32 nye planeter

WASP-12b

Den varmeste kjente planeten i Melkeveien kan også være planeten med kortest levetid. Den dødsdømte planeten er i ferd med å bli spist av sin egen stjerne, ifølge observasjoner Hubbleteleskopet har gjort. Det kan være så lite som 10 millioner år igjen før den har forsvunnet fullstendig.

Planeten, WASP-12b, ligger så nær sin sol at den er nærmere 1500 grader varm. Den blir strukket ut av de enorme tidevannskreftene fra solen, og atmosfæren har vokst til nærmere tre ganger Jupiters radius. Planeten er 40 ganger mer massiv enn Jupiter.

WASP-12 er en gul dverg, som ligger omkring 600 lysår fra oss. Den ble oppdaget i 2008.

Les også: Kan finne måner med liv

Fomalhaut b

Hubble klarte å fotografere det første bildet med synlig lys av en planet som går i bane omkring en annen stjerne. Anslått til tre ganger Jupiters masse går Fomalhaut b i bane omkring stjernen Fomalhaut, 25 lysår unna.

Den store støvskyen tilsvarer vårt solsystems Kuiperbelte, som omslutter solsystemet og inneholder en rekke islegemer, og varierer i størrelse fra støvkorn til dvergplaneter som Pluto.

Planeten ligger 17,2 milliarder kilometer fra sin stjerne, omtrent ti ganger avstanden mellom Saturn og vår sol.

HD 80606b

Uvær på den eksentriske eksoplaneten HD 80606b. Bildene er laget ved hjelp av datasimuleringer basert på målinger fra romteleskopet Spitzer, som har sett på varmeustråling fra planeten. De seks bildene varer fra perioden 4,4 dager etter at planeten kom nærmest sin stjerne, til 8,9 dager etter. Disse teoretiske modellene lar astronomene bedre forstå værmønstrene på fjerntliggende planeter.

HD 80606b ligger 190 lysår fra oss, i stjernebildet Store bjørn. Stjernen dens er lyssterk nok til å se med kikket. Foto: NASA/JPL-Caltech/UCSC

Kepler-10b

Kepler-10b går i bane rundt en av de 150.000 stjernene Keplerteleskopet overvåker. Dens stjerne ligner svært mye på vår egen sol i temperatur, masse og størrelse, men er 8 milliarder år gammel, sammenlignet med vår 4,5 milliarder år gamle sol. Stjernen ligger omkring 560 lysår fra vårt solsystem, og er en av de mer lyssterke stjernene Kepler overvåker. Det er den første der man påviste en svært liten planet i bane. Diameteren til Kepler-10b er bare 1,4 ganger jordens, og massen er omkring 4,5 ganger jordens. Det er det hittil best kjente eksempelet på en steinplanet utenfor vårt solsystem. Foto: NASA/Kepler Mission/Dana Berry.

Personvernpolicy