- En demokratibølge

Professor Daniel Heradstveit mener opprøret i Tunisia åpenbart vil få smitteeffekter ellers i regionen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arabiske regimer
* Tunisias president Zine al-Abidine Ben Ali ble 14. januar jaget i eksil etter å ha sittet med makten i landet i 23 år.


* Egypts president Hosni Mubarak har regjert landet siden 1981.

* Bashar al-Assad har vært president i Syria siden 2000. Da overtok han makten etter sin far Hafez al-Assad, som var syrisk president i tre tiår.

* Libyas leder Muammar Gaddafi har i praksis vært landets leder siden et kupp i 1969.

* Også monarkier som Marokko, Saudi-Arabia og Jordan kritiseres av menneskerettsgrupper og analytikere for mangel på demokratiske rettigheter for befolkningen.

(©NTB)

- Jeg tror vi vil kunne se en demokratiseringsbølge som følge av opprøret i Tunisia. Det styrker den demokratiske tekningen i den muslimske verden, ikke minst i det arabiske Midtøsten, sier NUPI-professor Daniel Heradsveit til ABC Nyheter.

Se også: Her braker de sammen

Opptøyene begynte etter at den 26 år gamle fruktselgeren Mohammed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot politiovergrep.

Det første folkelige opprøret i den arabiske verden i nyere tid har inspirert dissidenter i hele regionen, og det har vært flere tilfeller av andre som har tent på seg selv i Algerie, Egypt, Mauritania og Marokko.

Les også: Hundrevis av demonstranter ankom Tunis

Autoritære krefter

Søndag døde en mann i Algerie etter å ha satt fyr på seg selv. Sju andre algeriere har satt fyr på seg selv siden 12. januar, antakelig inspirert av Bouazizi i Tunisia.

- I andre land vil vi neppe se det samme opprøret som i Tunisia, fordi motkreftene i for eksempel Algerie er for sterke. De autoritære kreftene er konsolidert og kan yte motstand, sier Heradstveit.

- Men at opprøret i Tunisia har en smitteffekt det er det ingen tvil om. Jeg vil óg si at det er uhyre positivt for den arabiske verden, som har et stort underskudd på demokrati og demokratisk tenking.

Også i Sudan og Jemen har det vært oppfordret til demonstrasjoner i stil med dem i Tunisia. Lærere i Tunisia er kalt ut i streik i protest mot den nye regjeringen etter at president Zine El Abidine Ben Ali gikk av etter 23 år.

Den største fagforeningen for tunisiske arbeidere har nektet å anerkjenne den nye regjeringen fordi enkelte av statsrådene hadde viktige roller i det kastede regimet, blant disse statsminister Mohammed Ghannouchi.

- Opprøret i Tunisia er ikke bare et opprør mot denne ene diktatoren, men et opprør for ytringsfrihet. Vi ser daglig demonstrert den enorme glede tunisierne har av å kunne snakke fritt, sier Heradstveit.

Les også: - Over 40 såret i demonstrasjoner i Algerie

Ytringsfrihet

Landets nye regjering har innført store demokratiske reformer, blant disse pressefrihet, løslatelsen av politiske fanger og tillatelser til tidligere forbudte politiske partier.

- Nettopp ytringsfrihet er hovedproblemet i mange av disse statene, der man har autoritære styresett. Det er ingen offentlig debatt, ingen fri meningsutveksling, og man risikerer pågripelse og fengsel for sine oppfatninger, sier Heradstveit.

- Det gjelder i første rekke land som Algerie, Saudi-Arabia og delvis Egypt. Dette er ikke bare et opprør mot et styresett, men et opprør for den viktigste demokratiske friheten vi har her i landet, nemlig friheten til å ytre seg.

- I øyeblikket man har fått ytringsfrihet legges grunnlaget for videre revolusjon. Dette er farlig for regimene, ikke minst på bakgrunn av utviklingen innen digitale medier.

Politiet i Tunisia avfyrte mandag tåregass mot steinkastende demonstranter utenfor statsministerkontoret, melder AFP. Det har vært daglige protester siden regjeringen ble utnevnt forrige mandag.

Les også: Landesorg i Tunisia

- Uhyre positivt

Professor Daniel Heradstveit. Foto: Nupi.Professor Daniel Heradstveit. Foto: Nupi.

Professor Daniel Heradstveit. Foto: Nupi.

Statsministeren, som har sittet siden 1999, har nektet å gå av og sier han vil slutte i politikken, men kun etter den nordafrikanske statens første demokratiske valg siden uavhengigheten fra Frankrike i 1956. Han har antydet at valget kan komme i løpet av seks måneder, men har ikke satt noen dato.

Den tidligere presidenten i Tunisia gikk av og flyktet til Saudi-Arabia 14. januar, etter store folkelige protester der sikkerhetsstyrkene drepte flere dusin mennesker.

Regjeringen har innført portforbud og unntakstilstand. Alle offentlige forsamlinger er forbudt. Mange av demonstrantene utenfor Ghannouchis kontorer har kommet fra landsbygda i landet. De har brutt portforbudet ved å oppholde seg utenfor bygningen i løpet av natten.

- Uavhengig av hva som måtte skje i Tunisia fremover vil opprøret i seg selv bli stående som en uhyre positiv hendelse i den arabiske verden, sier Heradstveit.

Les også: Nye brennende protester i Egypt

Personvernpolicy