Nordmenns bruk kartlagt:

En av ti tar medisin mot psykiske plager

En av ti nordmenn bruker medisin mot psykiske plager, viser en studie som er gjort over 25 år. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
En av ti nordmenn bruker medisin mot psykiske plager, viser en studie som er gjort over 25 år. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

En stor andel av disse er mennesker utenfor arbeidsmarkedet, viser ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta:

Doktorgradskandidat og farmakolog Anne Margrethe Hausken baserer sine funn på blant annet data fra Reseptregisteret, gjennom oppfølging av 40-åringer fra Østfold og Aust-Agder, og ved bruk av data fra helseundersøkelser fra Oslo, Oppland og Hedmark.

Undersøkelsen er gjort i samarbeid med Folkehelseinstituttet, som har også vært arbeidsbasen til Hausken og hennes veileder.

Viktige funn:

• Daglige brukere av angstdempende medisiner og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn personer som ikke bruker slike legemidler. Forskjellen ble dog betydelig redusert når hun tok hensyn til ulikheter i livsstil, bruk av smertestillende, sivil status og arbeidsstatus.

• Bruk av smertestillende hadde sterkest sammenheng med bruk av angstdempende legemidler og sovemidler.

• Forskrivningen av benzodiazepiner fortsetter hos rundt 4000 personer (fem prosent), til tross for anbefalinger om å skifte over til z-hypnotika, en nyere type medisin.

• En stor andel av de med psykiske plager er utenfor arbeidsmarkedet.

• Flere kvinner enn menn bruker medisin mot psykiske plager

Nesten en av ti av alle nordmenn bruker angstdempende medisiner. I tillegg er bruken av sovemidler og antidepressiva sammen brukt av seks prosent.

Dette er noen av flere funn gjort i en norsk studie, forfattet av doktorgradskandidat og farmakolog Anne Margrethe Hausken. Studien er gjort i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Kvinner større brukere enn menn

Hausken har brukt data fra Reseptregisteret for perioden 2004-07, og koblet disse med data fra helseundersøkelser fra Oslo, Oppland og Hedmark 25 år tilbake i tid. Det hele startet opp med å se på de som brukte beroliggende medisin i 1985.

Til sammen har rundt 40.000 personer deltatt i undersøkelsen.

- Vi gikk litt bredere i denne studien og gjorde funn blant de som ikke nødvendigvis har en diagnose, men som har mindre plager, forteller Anne Margrethe Hausken til ABC Nyheter.

Daglige brukere av angstdempende medisiner og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn personer som ikke bruker slike legemidler, viser studien.

- Det har lenge vært oppmerksomhet rundt denne type legemidler. Studien viser at en betydelig andel av Norges befolkning bruker de. Vi ligger ikke spesielt høyt sammenlignet med andre land, men det er et ganske høyt tall fordi det berører mange personer, sier hun videre.

- Et av funnene som blir trukket frem er at kvinner bruker mer legemidler mot psykiske plager enn menn?

Forfatter av studien, orienteringsløper og farmasøyt Anne Margrethe Hausken. Foto: PrivatForfatter av studien, orienteringsløper og farmasøyt Anne Margrethe Hausken. Foto: Privat

- Det er egentlig ikke noe nytt funn. Det aller viktigste funnet er kanskje andelen av de med psykiske plager som bruker legemidler og hva som gjør at de bruker det, forteller hun.

Utenfor arbeid

Studien viser at en stor andel av de med psykiske plager er folk utenfor arbeidsmarkedet.

- De står for den største andelen av brukere av angstdempende midler, sovemidler og smertestillende, sier Hausken.

At brukerne også går på denne type medisin over lang tid, er noe helse-Norge bør følge godt med på, mener Hausken.

- Når man først er blitt bruker fortsetter man ofte over lang tid, til tross for anbefalingene om å ikke gjøre det. Legene bør være enda mer obs på dette.

- I dag mangler vi gode nok ressurser til å følge opp brukerne på en annen måte enn ved å bare skrive ut medikamenter. Leger kan ikke bare slutte å skrive ut medisiner heller, sier Hausken.

- Se på pasientenes livssituasjon

Hun får støtte av Statens Legemiddelverk.

- Legene må være oppmerksomme på pasientenes totale livssituasjon og hjelpe til slik at pasientene får nødvendig sosialmedisinsk hjelp, sier avdelingsoverlege hos Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.

Han synes undersøkelsen er interessant, og påpeker flere viktige funn ved studien.

- Den sier noe om hva som kjennetegner brukere av angstdempende og beroligende legemidler. Et viktig funn er sammenhengen mellom det å stå utenfor arbeidslivet og det å bruke legemidler mot depresjon, understreker Madsen.

Bruker eldre sovemedisin

Hausken merket seg også at forskrivningen av en eldre type sovemiddel, benzodiazepiner, fortsetter hos fem prosent av brukerne, til tross for anbefalinger om å skifte over til en nye type som er mer hurtigvirkende og har kortere effekt.

Langvarig bruk av benzodiazepiner anbefales ikke, da den gir rusvirkning og er sterkt vanedannende.

- De fem prosentene utgjør rundt fire tusen personer. Det finnes sikkert forklaringer på hvorfor mange velger å bruke denne eldre typen, for eksempel at de gamle gir bedre virketid, forklarer hun.

Etterlyser bedre tilsyn

Legemiddelverket sier at de nyere sovemidlene med kortere virketid bør være første valg.

- I 2009 var det over 40 000 personer over 70 år som fikk utskrevet diazepam (Valium, Vival), som er det mest langtidsvirkende av alle disse legemidlene. Det kan medføre økt fare for ustøhet og fall, og kan bidra til lårhalsbrudd og andre alvorlige skader, uttaler Steinar Madsen.

- Legene bør derfor bli flinkere til å bruke de legemidlene som gir minst bivirkninger, og være nøye med å følge opp pasientene, legger han til.

Studien offentliggjøres av Folkehelseinstituttet mandag 24. januar. Se faktaboks til høyre for flere funn gjort i undersøkelsen.

Personvernpolicy