Tilsyn med finansverdenen:Nå får han grunnlovs-trøbbel

Fått noe å tenke på: Sigbjørn Johnsen vil prøve å få EU med på en norsk vri. Foto: Morten Holm/SCANPIX
Fått noe å tenke på: Sigbjørn Johnsen vil prøve å få EU med på en norsk vri. Foto: Morten Holm/SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs nye organer som skal passe på finansaktørene, vil få makt over norske myndigheter i Norge. Det butter mot Grunnloven.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
EUs nye finanstilsyn

Finanskrisen avdekket svakheter i den internasjonale reguleringen av finansmarkedene og tilsynet og overvåkingen av disse.

EU har siden oktober 2008 arbeidet med å styrke tilsynsstrukturen på EU-nivå.

22. oktober kom de tre EU-organene Kommisjonen, Rådet og Parlamentet til enighet om en ny struktur som skal iverksettes fra 1. januar 2011.

Det innebærer opprettelsen av tre tilsynsorganer på bank, forsikring og pensjon samt verdipapirmarkedene. Og ett overordnet organ.

Kilder: Finansdepartementet og Finanstilsynet. Sistnevnte har hjulpet oss med kildematerialet:

På hjemmesiden til EU Kommisjonen finner du de opprinnelige forslagene og et helt fersk “FAQ” (Frequently Asked Questions):

http://ec.europa.eu/internal_market/finances/committees/index_en.htm

http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=MEMO/10/434&format=PDF&aged=0&language=EN&guiLanguage=en

Selve teksten man er blitt enige om i Rådet, Parlamentet og EU Kommisjonen kan du finne enten på Rådets hjemmeside eller på parlamentets hjemmeside.

Her er Rådets versjoner:

EBA:

http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/10/st13/st13784.en10.pdf

ESRB:

http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/10/st13/st13779.en10.pdf

EIOPA:

http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/10/st13/st13778.en10.pdf

ESMA:

http://register.consilium.europa.eu/E6921D8A-F1DF-4CF0-B41A-45E556C463BD/FinalDownload/DownloadId-686FBC3B83604500A295EA2377E75C57/E6921D8A-F1DF-4CF0-B41A-45E556C463BD/pdf/en/10/st13/st13785.en10.pdf

Parlamentets dokumenter:

Regulation establishing the European Banking Authority*

Regulation (EU) No …/2010 establishing the European Insurance and Occupational Pensions Authority*

Regulation establishing the European Securities and Markets Authority*

Regulation (EU) No…/2010 of the European Parliament and of the Council on Community macro prudential oversight of the financial system and establishing a European Systemic Risk Board

Dermed står regjeringen overfor ett av de vanskeligste spørsmålene i EØS-avtalen om Norges rett til å styre i eget hus.

Det slår Justisdepartementet fast i en juridisk vurdering som Finansdepartementet har bedt om, og ABC Nyheter har fått tilgang til.

Den politiske ledelsen i Finansdepartementet har bekymret seg for dette i mange måneder, men ønsker ikke nå å bli intervjuet om saken utover en skriftlig melding til ABC Nyheter.

EU-organer kan styre i Norge

Finanskrisen førte til at EU fra 1. januar i år opprettet tre nye tilsynsorganer for finanssektoren.

Disse vil ifølge utredningen få myndighet til å overkjøre det norske Finanstilsynet og norske myndigheter i Norge.

Utsiktene til at Norge skal underlegges disse organene, har i lenger tid ført til bekymring i regjeringen.

Justisdepartementets svar

En slik overføring reiser konstitusjonelle spørsmål.

Utredningen som har kommet, bekrefter de bange anelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var i oktober at ABC Nyheter kunne melde at Finansdepartementet hadde bedt Justisdepartementet utrede de konstitusjonelle spørsmålene.

Les: Nytt EU-organ kan få overnasjonal makt i Norge.

Justisdepartementet konkluderer at det nye EU-tilsynet kan gi finansselskaper i de enkelte land, inkludert Norge, direkte ordre om tiltak i akutte krisesituasjoner.

Forskjellen er at EU-landene er med i ledelsen av finanstilsynet, Norge ikke.

Vi underlegges EU-domstolen

«De vedtakene som er nevnt...,vil innebære en overføring av forvaltningsmyndighet fra Norge til EBA. Vedtakene kan bringes inn for EU-domstolen og vil ikke kunne prøves for norske domstoler...», heter det i brevet fra Justisdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«En slik overføring reiser konstitusjonelle spørsmål.», konstaterer Justisdepartementet.

«...Grunnloven bygger på en forutsetning om at statsmaktenes kompetanse skal utøves av nasjonale utøvende, lovgivende og dømmende organer.», skriver Lovavdelingen i Justisdepartementet videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En bagatell?

Stortinget kan riktignok avgi norsk suverenitet til Brussel ved hjelp av Grunnlovens paragraf 93 , eller en grunnlovsendring etter paragraf 112. Men det krever et stort flertall i Stortinget.

Disse to paragrafene er vel kjent for nerdene i norsk EU-debatt de siste tiåra, og kilde til store politiske spenninger.

Utredningen påpeker samtidig at stortingsflertallet mener det bare skal én stemmes overvekt til for at Norge skal avgi makt i eget land til utlandet, hvis de definerer saken som «lite inngripende».

Stortingsflertallets definerte for eksempel hele EØS-avtalen som «lite inngripende», så den greit gikk i gjennom i 1992.

Vil prøve særordning

Finansdepartementet skriver til ABC Nyheter at man er enig i Justisdepartementets vuirderinger. Nå vil finansminister Sigbjørn Johnsen gjøre et forsøk på å få til en tilpasning av EUs finanstilsyns-forordninger til norske forhold ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-lover i form av såkalte direktiver tilpasses fleksibelt i ulike land. Forordninger som det er snakk om her, er det svært vanskelig å få avvik fra, etter hva ABC Nyheter kjenner til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lykkes det ikke å få til en særordning, blir det ikke mulig å få inn EUs finanstilsyn uten at Stortinget sier seg villig til å avgi suverenitet etter Grunnlovens paragraf 93, skriver Finansdepartementet.

Enveiskjøring

Justisdepartementet peker også på at overføringen av makt det er snakk om her, vil være ensidig. EU overtar myndighet uten at Norge får tilført noen ny.

«Norske myndigheter vil ha begrenset deltakelse i de beslutningsprosessene som leder frem til vedtak i EBA.», skriver Justisdepartementet også.


- Betydelig politisk interesse

De mener også at reguleringen av finansmarkedene er av betydelig samfunnsmessig interesse.

«Skulle EBA først treffe et vedtak overfor en finansinstitusjon hjemmehørende i Norge, vil dette i realiteten innebære en overprøving av Finanstilsynet, hvilket vil ha både politisk og allmenn interesse.», mener jus-ekspertene i Justisdepartementet.

Og konklusjonen?

«Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at EBA-forordningen ikke kan innlemmes i EØS-avtalen uten en tilpasning som ivaretar de konstitusjonelle hensyn.»

Interessert i utredningen? Du kan lese den her.