Dsjengis Khan endret klimaet

Dsjengis Khans mongolske horder avfolket så store landområder at det påvirket det globale klimaet. Foto: Wikimedia Commons.
Dsjengis Khans mongolske horder avfolket så store landområder at det påvirket det globale klimaet. Foto: Wikimedia Commons.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dsjengis Khan og hans mongolske horder hadde en effekt på den globale karbonsyklusen tilsvarende dagens årlige etterspørsel etter bensin.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svartedøden varte på sin side for kort tid til å forårsake varige endringer i det globale karbonbudsjettet, melder EurekAlert!.

Begge hendelsene blir imidlertid totalt overskygget av den historiske trenden i retning av avskoging, som gjennom årenes løp har utløst enorme mengder karbondioksid i atmosfæren.

Selv Dsjengis kunne ikke stanse avskogingen på lengre sikt.


Les også: Lovreform kan gi økt avskoging

- Misforståelse

- Det er en vanlig misforståelse å tro at menneskelig påvirkning på klimaet begynte med bruk av kull og olje under industrialiseringen, sier Julia Pongratz ved Carnegie Institution, som har ledet en studie om effekten av historiske hendelser på globalt klima.

- Faktisk begynte mennesker å påvirke miljøet for flere tusen år siden ved å endre vegetasjonen der vi fjernet skog for å drive landbruk, sier hun.

Avskoging utløser karbondioksid i atmosfæren når trær og annen vegetasjon brennes eller råtner. Økningen i karbondioksidnivået i atmosfæren som følge av avskoging kan avleses ved isprøver fra Grønland og Antarktis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under perioder med mange dødsfall, som ved krig og pest, har store jordbruksområder blitt forlatt, og skogene har tetnet til igjen, og absorbert karbondioksid fra atmosfæren.

Svartedauden avfolket store områder, men varte ikke lenge nok til å få betydelig effekt på klimaet. Illustrasjon: Theodor Kittelsen/Wikimedia Commons. Svartedauden avfolket store områder, men varte ikke lenge nok til å få betydelig effekt på klimaet. Illustrasjon: Theodor Kittelsen/Wikimedia Commons.

Svartedauden avfolket store områder, men varte ikke lenge nok til å få betydelig effekt på klimaet. Illustrasjon: Theodor Kittelsen/Wikimedia Commons.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 25 milliarder til bevaring av regnskog

Påvirket klimaet

Pongratz bestemte seg for å se på i hvilken grad disse hendelsene kan ha påvirket tendensen til økende nivå karbondioksid i atmosfæren.

I studien rekonstruerte hun vegetasjonen fra omkring år 800 til i dag, og brukte en modell for den globale karbonsyklusen til å spore effekten av endringer i bruken av jorda på det globale klimaet.

Hun var særlig opptatt av fire store hendelser der store områder ble avfolket: Mongolenes invasjon av Asia (1200-1380), Svartedøden i Europa (1347-1400), erobringen av Amerika (1519-1700) og Mingdynastiets fall i Kina (1600-1650).

- Vi fant at ved kortere hendelser som Svartedøden og Mingdynastiets fall vokste ikke skogen raskt nok tilbake til å takle utslippet fra råtnende materiale i jorden, sier Pongratz.

- Men under lengre hendelser, som Mongolenes invasjon og erobringen av Amerika, var det nok tid til at skogen kunne vokse til igjen og absorbere betydelige mengder karbon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mingdynastiets fall er en av de historiske hendelsene Pongratz har tatt for seg i sin undersøkelse. Foto: Wikimedia Commons. Mingdynastiets fall er en av de historiske hendelsene Pongratz har tatt for seg i sin undersøkelse. Foto: Wikimedia Commons.

Mingdynastiets fall er en av de historiske hendelsene Pongratz har tatt for seg i sin undersøkelse. Foto: Wikimedia Commons.

Les også: - Karbonfangst 50 ganger så dyrt som skogtiltak i sør

700 millioner tonn

Den globale effekten av at skogen vokser tilbake, selv i de mest langvarige historiske fasene, ble svekket av den kontinuerlige avskogingen andre steder i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i tilfellet med Mongolenes invasjoner, som hadde den største klimaeffekten av de tre historiske hendelsene i undersøkelsen, førte skogsveksten på avfolkede områder til at nærmere 700 millioner tonn karbon ble absorbert fra atmosfæren.

Dette tilsvarer dagens årlige samlede etterspørsel etter bensin.

Avskoging har betydelig effekt på den globale karbonsyklusen. Her fra Madagaskar, der det i enkelte områder drives tradisjonelt svedjejordbruk. Foto: Scanpix/AP.Avskoging har betydelig effekt på den globale karbonsyklusen. Her fra Madagaskar, der det i enkelte områder drives tradisjonelt svedjejordbruk. Foto: Scanpix/AP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pongratz mener studien er relevant i forhold til dagens klimaspørsmål.

- Ved valgene vi fatter i forhold til bruk av jorden kan vi endre den globale karbonsyklusen, sier hun.

I tidligere tider har vi hatt en betydelig effekt på det globale klimaet og karbonsyklusen, men dette ble ikke gjort med hensikt.

Basert på den kunnskapen vi nå har om fortiden kan vi gjøre mer informerte valg om hvordan vi skal forvalte landområder, og dermed begrense vår effekt på klima og karbonsyklusen.

Les også: Norge vil stoppe avskogingen