- Det gjør inntrykk

Det var her ved Gyavatnet i Rogaland at raset gikk søndag. Det blir ikke gjort søk etter den savnede sjåføren tirsdag. Innfelt Kjell Dyngeland i Vestnorsk Transportarbeiderforening.  Foto: Skjermdump fra NRK
Det var her ved Gyavatnet i Rogaland at raset gikk søndag. Det blir ikke gjort søk etter den savnede sjåføren tirsdag. Innfelt Kjell Dyngeland i Vestnorsk Transportarbeiderforening. Foto: Skjermdump fra NRK

40 prosent av alle snøskred i Norge rammer brøytebilsjåfører. Norsk transportarbeiderforening etterlyser bedre sikkerhetstiltak for yrkessjåfører.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tobarnsfar Torbjørn Flikka (36) fryktes omkommet etter rasulykken ved Gyavatnet i Rogaland søndag. Snøraset skal ha feid brøytebilen han satt i ut på 160 meters dypt vann.

Les også: Brøytebilsjåfør fryktes omkommet

Området er fortsatt svært utrygt, noe som gjør søk vanskelig og farlig for letemannskapene.

Det blir ikke iverksatt noe søk etter kjøretøyet og savnede i dag.

- Det som skjer i dag er at vi sammen med geolog vil ha befaring i området, for å se om det er trygt å sende inn mannskaper, sier operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt, Henning Andersen, til ABC Nyheter.

Geolog og politi vil gjøre befaringen fra helikopter. Etter helikopterturen vil det bli tatt stilling til om det er trygt å rydde de stengte veiene, slik at den kan åpnes igjen for trafikk.

40 prosent

Gjennomsnittlig går det rundt 500 skred på veinettet i Norge hvert år. 250-300 av disse er snøskred.

Brøytebilsjåfører utgjør hele 40 prosent av de som blir rammet av snøskred.

De resterende er ventende bilister (40 prosent) og bilister i fart (20 prosent). Det viser tall fra SSB og Statens Vegvesen.

- Årlig blir rundt 15-20 biler tatt av skred. Cirka 1-2 av disse er dødsulykker, sier geolog i Statens vegvesen, Svein Helge Frækaland, til ABC Nyheter.

Han mener tallet er høyt, men ikke overraskende.

- Brøytebilsjåfører har sin arbeidsplass i skredrammede områder. Ofte er de alene på veiene når det er fare for skred. Og når det allerede har gått et skred og de jobber med å rydde opp kan det fort gå nytt skred i samme område, forklarer Frækaland.

- Risiko i høyeste grad

Ulykken i Rogaland gjør inntrykk på andre brøytebilsjåfører, forteller Kjell Dyngeland i Vestnorsk transportarbeiderforening.

- Det er klart det gjør inntrykk, ikke bare på brøytebilsjåfører, men på alle langtransportsjåfører. Dette raset kunne ha rammet hvem som helst som ferdes og har sitt yrke på veien, sier Dyngeland til ABC Nyheter.

Brøytebilsjåfører er en ekstra utsatt gruppe.

- De er de første som skal ut på veien når det er overhengende vær, så det er en risiko i høyeste grad. Egentlig er det utrolig hvor få brøytebilsjåfører som blir skadd og drept sett i forhold til de veiene vi holder åpne gjennom vinteren, sier Dyngeland.

Det er Statens Vegvesen som avgjør når det ikke lenger er forsvarlig å sende av gårde brøytebilen. Når veistrekningen får rødt lys og stenges, skal den heller ikke brøytes. De siste dagene har en rekke veier blitt stengt på Vestlandet.

- Forhåpentligvis er det noen av veiene som er stengt uten at det har gått ras, rett og slett fordi risikoen er for stor for sjåførene, sier Dyngeland.

Les også: Vegvesenet ber folk la bilen stå

Trond Erik Thorvaldsen, informasjonssansvarlig i Norsk Arbeidsmannforbund, understreker viktigheten av at brøytebilsjåfører får god nok opplæring. Han understreker at han ikke kjenner årsaker til ulykken i Rogaland.

- Det kan fort skje at brøyting i seg selv utløser ras. Brøytebilsjåfører er en utsatt gruppe, og det er derfor viktig at sjåføren får opplæring slik at de kan ta de nødvendige forbehold. Det er arbeidsgivers ansvar, sier Thorvaldsen.

Granskes av Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet er koblet inn i saken.

- Så snart veien er åpnet og brøytebilen er lokalisert, vil vi starte arbeidet med å kartlegge hva som har skjedd. Vi vil kontakte arbeidsgiver og gjennomføre intervjurunder, sier Jan Lien, seniorinspektør i Arbeidstilsynet på Vestlandet.

Arbeidstilsynet vil blant annet se på hvilke rutiner arbeidsgiver har for risikovurdering.

36-åringen er ansatt i Omdal Transport AS, som er innleid av Kolo veidekke på oppdrag fra Statens Vegvesen.

Ønsker varslingssystem

Selv om «værgudene er som de er på Vestlandet», mener Dyngeland at det er en rekke tiltak veimyndighetene kan iverksette for generelt å bedre sikkerheten for brøytebilsjåfører og andre. Han kritiserer Statens Vegvesens anbudsregime.

- Kvaliteten på vinterveiene har gått ned som følge av at man velger de billigste løsningene, mener forretningsføreren.

Han mener Vegvesenet må legge til rette for flere steder hvor sjåfører kan stoppe og legge på kjettinger på en forsvarlig måte langs veinettet.

- I dag mangler det slike plasser, slik at sjåfører må stoppe i busslommer eller stå midt i veien i den ene kjørebanen mens de legger på kjettinger. Vi har hatt ulykker hvor sjåfører er drept mens de gjør dette, sier Dyngeland.

Han etterlyser også et lysvarslingssystem som forteller sjåførene når værforholdene krever kjettinger på fjellet.

- Når man kommer fra lavlandet og skal over fjellet, kan man ikke vite hvordan veiforholdene er. I dag må man ringe kolleger som har kjørt strekningen før, det er et sjansespill. Man burde ha et lysvarslingssystem med tavle som sier at kjetting er påbudt, foreslår Dyngeland.

Personvernpolicy