Den allvitende tiåringen

GLOBAL FAKTABANK: Med en frivillighetsbasert modell har Wikipedia fått en enestående posisjon som verdens fellesleksikon. Foto: Illustrasjon, Simen Håkonsen
GLOBAL FAKTABANK: Med en frivillighetsbasert modell har Wikipedia fått en enestående posisjon som verdens fellesleksikon. Foto: Illustrasjon, Simen Håkonsen

Wikipedia har sitt første runde jubileum. Og det er ingen grunn til at suksessen skal bremse, mener norske eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

15. januar 2001 dukket det opp, nettstedet som gjorde prefikset Wiki – nå i nyhetsbildet av helt andre årsaker – kjent for det brede lag.

For enkelte føles det som Wikipedia alltid har vært der. Som verdens største ikke-kommersielle nettside (nummer ti totalt) har det rukket å bli en nærmest uunnværlig del av dagen for «alle» i løpet av bare ti år.

– Det er som humla: Den burde egentlig ikke kunne fly med tanke på vingespenn og vekt, men gjør det likevel. Hvis noen sa til meg for ti år siden at det gikk an å lage et brukbart leksikon med fri redigeringsrett uten fast redaksjon, ville jeg ikke trodd på det, sier UiO-lektor og it-guru Gisle Hannemyr.

Åpenhet ble nøkkelen

Hannemyr fikk i sin tid publisert artikler i den tungt akademiske forløperen Nupedia (se fakta), og er ikke i tvil om hovedårsaken bak suksessen.

– Med Nupedias opptil 18 måneders review-tid slapp du vandalismen. Men forfatterne mistet også gløden, den hurtige tilfredsstillelsen av å se resultatet. Wikipedia oppsto fra frustrerte Nupedia-entusiaster, forteller han.

It-faglig har Wikipedia særlig fremmet bruk av åpne standarder og bruk av wiki-modellen som innholdsadministrasjon. Debatten i miljøet går på om det er på tide å slette noe. Hvor berømt skal man for eksempel være for å få en artikkel? spør Hannemyr.

– Det er et nytt medium – og følgelig fullt av det folk brenner mest for, som en enorm mengde popkultur. En bekymring er at siden blir for stor og uhåndterlig – en slags web i weben, sier Hannemyr.

Nerde-dugnad

Men hvem er de egentlig, disse som uten betaling sørger for det aller viktigste – innholdet?

Wikipedias grunnlegger Jimmy Wales beskrev dem slik da TU stilte ham spørsmålet en tid tilbake:

– Vi har en kjerne på mellom 3000 og 4000 forfattere som redigerer mer enn 100 artikler hver måned. Flertallet er veldig kunnskapsrike folk i alderen 25–35 år, og 80 prosent er menn.

Forfatter og astrofysiker Eirik Newth har møtt flere av dem.

– Fellesnevneren er vel at det er nerder. Ikke nødvendigvis it-nerder, men folk fra alle fagbakgrunner som er opptatte av nøyaktighet og presisjon, sier Newth.

Leksikon-dödaren

Tiåret med Wikipedia-suksess er i Norge best illustrert av SNLs kamp for å overleve.

VARIABELT: Wikipedia er enerådende på populærkultur, mens særlig norske Wikipedia er noe svakere på naturfag, mener Eirik Newth. - Når det gjelder det siste, burde jeg kanskje bidratt mer selv, innrømmer han. FOTO: Scanpix

Og Eirik Newth ser ikke hvordan det tradisjonelle leksikonet skal greie å tilfredsstille brukernes krav.

– Nettet er i dag et pengefattig sted, og det krever en betydelig frivillig komponent. Feil kan oppstå og bli stående også i andre oppslagsverk. Wikipedia har den fordelen at det jevnlig korrigeres, sier Newth.

Politisk stridbare temaer er vanskelig, men debattfunksjonen redder mye, mener han.

– Wikipedia knuser tradisjonelle oppslagsverk i forståelsen av at all kunnskap er foranderlig og må forstås i kontekst, sier Newth.

– Står ved et veiskille

Trendanalytiker og adm. dir. i Isobar, Paal Fure, mener Wikipedias betydning er «grovt undervurdert» av folk flest. Han peker spesielt på situasjonen i Kina.

– Wikipedia betyr mye i den forretningsmessige konflikten mellom det åpne og lukkede, men symboliserer også nettets overgang fra ufarlig og interessant til noe farlig og viktig, sier Fure, som spår et snarlig veiskille:

– Både teknologisk – med integrasjon mot for eksempel video – og med hensyn til sosial integrasjon vil Wikipedia måtte ta viktige valg i løpet av et par år, sier han.

Eirik Newth føler seg ikke sikker på at Wikipedia vil ha samme posisjon om ti år.

– Oppslagsverkenes historie stammer tilbake til 1700-tallet, men kunnskapen er langt eldre. Jeg tror ikke Wikipedia erstattes av et annet leksikon, men jeg er ikke overbevist om at vi alltid vil trenge oppslagsverk slik vi gjør i dag, sier han.

Relaterte saker:

Mer målrettede angrep

Store Norske entrer internett

– Etabler WikiNorge.no

Google med Wikipedia-klone

Les flere nyheter her

Personvernpolicy