Musikkens kjemi

Stoffet i hjernen gir både forventning før et særlig spennende musikalsk øyeblikk, og en rusfølelse fra musikken, heter det i en ny studie, melder AP.
Tidligere har det vært foreslått at dopamin, et stoff som lar hjerneceller kommunisere med hverandre, kan spille en rolle når man nyter musikk. Den nye forskningen, som skannet folks hjerner mens de lyttet til musikk, viser at dette skjer direkte.
Selv om dopamin vanligvis lar oss oppleve glede ved å spise eller ha sex, bidrar det også til eufori ved bruk av ulovlige narkotiske stoffer. Det er aktivt i visse kretser i hjernen.
Dopamin-utløsningen bidrar til å forklare hvorfor musikk er så populært i ulike kulturer, skriver Robert Zatorre og Valorie Salimpoor ved McGill University i Montreal. Artikkelen ble publisert søndag av tidsskriftet Nature Neuroscience.
«Rus»
- Studien har kun tatt for seg instrumentalmusikk, og viser dermed at vokal ikke er nødvendig for dopamineffekten, sier Salimpoor.
Åtte forsøkspersoner ble valgt ut fordi de jevnlig fikk frysninger av bestemte favorittøyeblikk i utvalgte musikkstykker. Dermed kunne forskerne studere hvordan hjernen håndterer både forventningen om, og selve den musikalske «rusen».
- Resultatene tyder på at mennesker som liker musikk, men ikke opplever «frysninger», også får en dopamineffekt, sier Zatorre.
Klassisk og punk
PET-skanning viste at deltakernes hjerner sendte mer dopamin til et område som heter striatum når de hørte på sin favorittmusikk enn da de lyttet til andre stykker. MRI-skanning viste hvor og når dopaminet ble utløst.
De frivillige valgte forskjellige typer musikk, fra klassisk og jazz til punk, tango og til og med sekkepiper.
Andre studier har vist tilsvarende effekter for mennesker som nyter et kunstverk.