Meny

Kald krystall

FNUGGETS FØDSEL: Nesten all nedbør i Norge starter som iskrytstaller høyt oppe i troposfæren. Er det kuldegrader hele veien ned, beholder de krystallformen og lander på bakken som snøfnugg. (FOTO: John Churchman/Corbis/Scanpix)
FNUGGETS FØDSEL: Nesten all nedbør i Norge starter som iskrytstaller høyt oppe i troposfæren. Er det kuldegrader hele veien ned, beholder de krystallformen og lander på bakken som snøfnugg. (FOTO: John Churchman/Corbis/Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det snør, det snør, tiddelibom. Men hvordan gjør det egentlig det?
Høyt der oppe starter krystallen sin stille ferd nedover. Er det litt vind, flagrer den kanskje borti noen likesinnede, og de hekter seg sammen til små filler eller nevestore flak. Sånn fortsetter reisen helt ned til akebakken – om det bare er kaldt nok.

– Stort sett all nedbør i Norge begynner som små iskrystaller, opplyser klimaforsker ved Meteorologisk institutt i Oslo, Ketil Isaksen.

– Men om nedbøren treffer bakken som snø, sludd eller regn, avhenger av temperaturer i lufta og hvilke fysiske prosesser den har vært utsatt for på reisen nedover. Skal nedbøren beholde krystallformen, og komme ned til oss som snø, må det være kuldegrader hele veien ned.

Frosne dråper

KRYSTALLKLART: Snøkrystallenes heksagonale symmetri har vært kjent helt siden Johannes Keplers avhandling «Strena Seu De Nive Sexangula» fra 1611. Wilson «Snowflake» Bentley fra Vermont i USA var den første som greide å fotografere de vakre sekskantene. Her sees en samling fnugg fra 1902. (FOTO: Wilson Bentley)KRYSTALLKLART: Snøkrystallenes heksagonale symmetri har vært kjent helt siden Johannes Keplers avhandling «Strena Seu De Nive Sexangula» fra 1611. Wilson «Snowflake» Bentley fra Vermont i USA var den første som greide å fotografere de vakre sekskantene. Her sees en samling fnugg fra 1902. (FOTO: Wilson Bentley)

To-tre tusen meter over bakken oppstår skyene og nedbøren i Norge.

– Her, høyt oppe i troposfæren, er det minusgrader store deler av året. Men vanndamp som bæres av skyer, holder vannform selv i kuldegrader, forklarer Ketil Isaksen.

– De knøttsmå vannmolekylene binder seg imidlertid til hverandre, samt til partikler som støv, jord og salter. Når mange nok vannmolekyler – det vil si flere milliarder – er låst sammen, danner de en vanndråpe.

Fordi skytemperaturen er under null grader, kan vanndråpene krystallisere seg. Deretter vil vanndamp i atmosfæren kondensere på iskrystallene, som vokser og blir tyngre.

– I tillegg vil krystaller kollidere og «smelte sammen» med hverandre. Og når de har vokst seg tunge nok, ramler de ut av skyen og ned mot bakken som nedbør, forteller Ketil Isaksen.

Sekskantet mønster

HVITE STJERNER: Det er alle de reflekterende overflatene på iskrystallene som får snøfnugg til å se hvite ut. Krystaller som binder seg sammen til snøflak, kan bli hele sju centimeter i diameter. (FOTO: Wikimedia)HVITE STJERNER: Det er alle de reflekterende overflatene på iskrystallene som får snøfnugg til å se hvite ut. Krystaller som binder seg sammen til snøflak, kan bli hele sju centimeter i diameter. (FOTO: Wikimedia)

Snøfnuggene som omsider lander på jakka di, er alle forskjellige, samtidig som de har klare likhetstrekk. De vakre isstjernene har nemlig en helt fast struktur.

– Alle krystaller er faste forbindelser med helt bestemte indre mønstre. Iskrystallene, for eksempel, er heksagonale – det vil si at snøstjerner alltid har seks kanter eller armer, sier nanoforsker og førsteamanuensis ved Kjemisk Institutt, Ola Nilsen.

Under andre forhold enn i troposfæren vil imidlertid iskrystaller kunne dannes med en annen symmetri enn den vi kjenner til vanlig.

– Ved hundre minusgrader vil snøfnuggene for eksempel bli kubiske. Men i det trykk- og temperaturområdet vi lever i, er vinklene mellom armene i snøkrystallene alltid 60 grader, understreker Nilsen.

Vakker symmetri

LIKT OG ULIKT: Alle iskrystaller har heksagonal symmetri. Det vil si at de alltid har seks kanter eller armer. Faktorer som temperatur og lufttrykk gjør at alle snøkrystaller likevel får forskjellige utseende. (FOTO: Wikimedia)LIKT OG ULIKT: Alle iskrystaller har heksagonal symmetri. Det vil si at de alltid har seks kanter eller armer. Faktorer som temperatur og lufttrykk gjør at alle snøkrystaller likevel får forskjellige utseende. (FOTO: Wikimedia)

Ulike temperaturer idet snøkrystallene dannes, gir forskjellige former til de ellers likt strukturerte fnuggene. På vei mot akebakken passerer dessuten de sekskantede krystallene forskjellige luftlag med ulik fuktighet og temperatur. Dette er også er med på å bestemme fnuggets utseende.

– Snøkrystaller som dannes ved mellom null og fire minusgrader, samt mellom minus 10 og 25 kuldegrader, blir for eksempel sekskantede plater eller prismer. Iskrystaller som blir til mellom fire og ti minusgrader, eller ved kaldere enn minus 25, tar form som nåler med seks kanter, forteller Ola Nilsen.

– Er luftfuktigheten høy, vil dessuten armene på snøstjerna vokse fort og gi kompliserte mønstre. Ved lav luftfuktighet vokser krystallen sakte, og får prismeformer uten armer.

En iskrystall er så liten at de seks kantene eller armene stort sett vil bli påvirket av de samme temperatur- og trykkforholdene. Derfor vokser den tilsynelatende svært symmetrisk.

– Snøkrystaller er nok ikke alltid så symmetriske som de virker. Én har kanskje brukket en arm, mens andre har hatt litt ujevne vekstbetingelser, påpeker krystallekspert Nilsen, og tilføyer:

– Men det er jo alltid de symmetriske – de peneste – som blir avbildet!

Populært