Fra pessimist til optimist:Nå tror hun på ny fiskeindustri

Mulig likevel: Lisbeth Berg-Hansen regner med mye arbeidsplasser i fiskeforedling i år - selv om Norge står utenfor EUs tollmurer.
Mulig likevel: Lisbeth Berg-Hansen regner med mye arbeidsplasser i fiskeforedling i år - selv om Norge står utenfor EUs tollmurer.
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Allerede i år kan vi få mer fiskeforedling i Norge, sier fiskeriministeren. Da hun stiftet Kysten inn i EU, var budskapet at det ikke lar seg gjøre utenfor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) gikk denne uka ut med optimistiske signaler om at det kan blomstre opp ny fiskeforedlings-industri langs norskekysten - idet nyheten kom om nok et rekordår for norsk sjømateksport.

Det skjer sju år etter at Berg-Hansen innad i NHO var med på å stifte den kunstige grasrotorganisasjonen Kysten inn i EU.

Den prediket at foredling i Norge var håpløst så lenge landet står utenfor EU.

Ser potensial

- Hvilket potensial ser du i dag for å foredle mer sjømat i Norge og dermed øke eksportverdien?

- Du kan ikke øke uttaket av villfisk særlig. Og i oppdrett vil vi ikke øke biomassen i år. Så skal vi øke verdiskapingen, noe samfunnet har behov for, så er det gjennom å øke verdien av det råstoffet vi allerede tar opp, sier Lisbeth Berg-Hansen til ABC Nyheter.

- Vi vet jo at alt råstoffet vi tar opp, blir foredla en eller annen plass – og minst i Norge. Mesteparten blir foredla alle andre plasser. I Kina, Polen, Danmark…, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Penger og omdømme

- Vi ser at de som driver foredling i havbruksnæringa, tjener penger de også. Både av bedriftsøkonomiske grunner, av nasjonaløkonomiske grunner bør vi foredle mer her, sier fiskeriministeren.

- Og enda viktigere for havbruksnæringa, er at skal du ha mulighet til å vokse i sjømatnæringa, må du ha legitimitet og godt omdømme i folket, fortsetter Berg-Hansen.

Det er strid om tillatelse til å opprette havbruk i enkelte områder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Med å øke sysselsettingen lokalt, kan du få forståelse for å ta i bruk nye arealer, sier hun.

Kan skje i år

- Og ny foredling går det an å få til i 2011?

- Absolutt. Helt klart. Både på villfisk og oppdrett, selv om potensialet er størst på havbruk. Utfordringa på hvitfisk og annen villfisk er sesongvariasjonene. Når alt råstoffet blir tatt opp tre måneder i året, er det ikke enkelt å være foredlingsindustri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor har jeg nå i forbindelse med torskereguleringa gitt større andel av faste fartøykvoter. Da kan den enkelte båten samarbeide med bedrifter på land om å spre uttaket over hele året. Og prisen på torsk er høyere på høsten når det er lite fisk, enn i februar.

Hva med utenforskapet?

- Hvor avgjørende ser du i dag EU-medlemskap sammenliknet med industristruktur, geograf og lønnsnivå i Norge, for muligheten til fiskeforedling her til lands?

- Det kommer an på foredlingsgraden. Jeg tror ikke vi kan konkurrere for eksempel på røkelaks. Der er tollsatsen altfor høy. Men vi kan konkurrere på andre ting. Du kan for eksempel skjære laksen i filet.

- Toll hindrer også foredling av sild. Så har du utfordringen med lønnskostnader i Norge. Samtidig har vi en veldig effektiv arbeidsstokk. Det kompenserer for lønnsnivået, framholder Lisbeth Berg-Hansen.

Les også: Grieg Seafoods vil industrialisere Finnmark.

Kysten inn i EU gikk inn i dødvanne og ble nedlagt i 2007. Det ble opprettet av diverse NHO-foreninger etter råd fra Burson-Marsteller om opprettelse av en kunstig grasrotorganisasjon, såkalt "astroturf". Det eneste som er igjen, er en passiv hjemmeside.