Meny

- Går ikke for pengenes skyld

Astrid Uhrenholdt Jacobsen sier at hun ikke går skirenn for pengenes skyld, men fordi hun setter naturopplevelsene høyt. Foto: Thomas Andersen
Astrid Uhrenholdt Jacobsen sier at hun ikke går skirenn for pengenes skyld, men fordi hun setter naturopplevelsene høyt. Foto: Thomas Andersen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg går ikke på ski for penger, men fordi jeg elsker skisporten, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen etter helsprekken på dagens ti kilometer jaktstart i Oberhof.

Selv om Astrid Uhrenholdt Jacobsen stikker fra de fleste, synes ikke det er noe problem å stå i skyggen til Marit Bjørgen. Foto: Thomas AndersenSelv om Astrid Uhrenholdt Jacobsen stikker fra de fleste, synes ikke det er noe problem å stå i skyggen til Marit Bjørgen. Foto: Thomas Andersen

OBERHOF (ABC Nyheter): - Kroppen fungerte ikke i dag, men jeg føler likevel at jeg nærmer meg toppformen. Det ble en skikkelig sprekk på slutten, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen til ABC Nyheter.

I går ble hun nummer tre på prologen og viste stort tempo i løypa. Men i dag ble hun passert av Therese Johaug og ble parkert av Justyna Kowalczyk som vel egentlig avgjorde Touren allerede i dag. Mens den polske jenta er fokusert på penger – og ikke minst Marit Bjørgens astmamedisin - har Astrid Jacobsen en helt annet filosofi.

Går for opplevelsene

- Jeg går ikke på ski for penger. Det er opplevelsene, naturen og følelsen av å gjøre noe jeg liker som er viktig. Jeg har sagt nei til mange showrenn selv om jeg har blitt tilbudt masse penger. For meg er gøymomentet det viktigste, sier Jacobsen.

Under en treningssamling i Val Senales i november lovet hun at toppformen skulle komme etter jul. Etter både mye motgang og medgang kjenner hun kroppen sin bedre enn noen gang. Og resultatene så langt under Tour de Ski viser at hun har hatt rett.

Jenta kom som et skudd inn i skisporten i 2007. Overraskende ble hun verdensmester i sprint.

Nå går hun på ski i skyggen av Marit Bjørgen, men i 2007/2008-sesongen var hun Norges beste skiløper. Deretter har hun vært plaget av skader og sykdom. Ifølge henne selv har hun taklet det usedvanlig bra.

Som om det ikke skulle være nok, fikk hun i sommer et virus. Pulsen var høy og kroppen slapp. All trening måtte foregå rolig, veldig rolig. Også her brukte hun hodet – og overvant sykdommen.

Les også: - Kowalczyk er rå

- Ikke noe brunkremberte

At hun går for Heming, at hun bor på Smestad, at hun kommer fra en en velutdannet og velstående familie, ga henne et «sosse-stempel» i begynnelsen av skikarrieren.

- En utøver fra Heming blir fort sett på som sossete. Men jeg er ikke av «brunkrembertene» (les: de som alltid møter fullsminket på trening) og jeg gjorde alt for at jeg ikke skulle bli oppfattet sossete da jeg var yngre.

- Jeg prøver å være meg selv hele tiden. Samtidig kommer jeg fra en familie som har litt mer enn mange. Dette har ikke preget oppveksten min negativt på en måte som har gjort meg blærete og overlegen. Snarere tvert i mot: Mor og far har alltid vært nøkterne og sparsommelige.

- At jeg skulle bli lege, som dem, er egentlig en tilfeldighet, forteller Jacobsen som først begynte på sivilingeniør-studier i Trondheim, noe hun kuttet ut etter ett år.

Nå har hun studert til lege i to år allerede og er glad for at hun tok det valget. Men i VM-sesongen har hun tatt seg permisjon fra studiene for å komme på laget under VM i Holmenkollen, løypene hvor hun startet sin karriere.

I Kollen vant hun sitt første KM da hun var ti  år:

- Jeg forsto ikke hvorfor jeg vant. Hvorfor skulle jeg det? Jeg husker jeg gikk skøyting med klassiske ski i den gamle overtrekksdressen til Heming. Og attpåtil kom det bilde av meg i avisen. Nei, det der forsto jeg ikke, ler hun.

Leste bok og vant

Jacobsen søker «roen» når det er store mesterskap.

- Da jeg ble verdensmester på sprint i Japan, slappet jeg av med en bok mellom kvalifiseringen og kvartfinalen. Ingen skjønte hvordan jeg kunne klare det. De andre var stressa, sjekket ski, hvem de skulle møte og så videre. Jeg var avslappet hele veien, ja, til og med før finalen var jeg ikke på noen måte stresset, forteller hun.

- Følelsen av å få gullmedaljen rundt halsen, var fantastisk. Plutselig var jeg i medienes søkelys, en totalt uvant situasjon for meg. Jeg ble hardbarket på et par dager der nede, forteller hun videre.

Har selvtillit

Men det er ikke like mye medietrøkk nå om dagen. Jacobsen har ingen problemer med å leve i skyggen av Marit Bjørgen. Men internt på laget føler hun det ikke sånn.

- Vi får samme oppfølgning, alle på laget. Egil Kristiansen gir likt til alle, og jeg er ikke på noen måte misunnelig på Marit som får alt fokuset. Jeg kan forberede meg på min måte uten for mye innblandinger. Det føles godt akkurat nå, sier hun og legger til at hun begynner å få selvtilliten tilbake:

- Jeg vet med meg selv at slipper jeg sykdom og skader er jeg god nok for en plassering helt i toppen i VM. Det å ha selvtillit, det å tro at man kan klare en medalje, har jeg aldri tvilt på.

- Hvilke distanse jeg kommer til å gå, vet jeg jo ikke, men jeg håper å kvalifisere meg til sprint og ti kilometer klassisk. Men at det blir ekstra stas å få gå på hjemmebane, hvis jeg blir uttatt, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen til ABC Nyheter.

Les også:

Cologna overtok ledelsen i Tour de ski

Trener som en 14-åring

Viste Petter ryggen

- Jeg savner Bjørgen!

Populært