Meny

– Afghanerne er ikke skikket til å overta

NUPI-forsker Helge Lurås, har liten tro på at de afghanske sikkerhetsstyrkene vil være i stand til å holde Taliban fra makten. Foto: Scanpix/montasje Abc Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Afghanske sikkerhetsstyrker er ikke skikket til å overta ansvaret for sikkerheten i landet, mener NUPI-forsker.
Fakta om afghanske sikkerhetsstyrker
* Den afghanske regjeringshæren (ANA) teller i dag rundt 140.000 soldater, men skal etter planen utvides til 240.000 soldater i løpet av neste år.

* USAs uttalte mål er å bygge opp en regjeringshær på 260.000 soldater, men det har vært store problemer med rekruttering, desertering og disiplin.

* Afghanistans politistyrke (ANP) teller i dag rundt 90.000 og skal etter planen utvides til 160.000 i løpet av de kommende årene.

* Afghansk politi har et slett rykte, mange av politifolkene har liten eller ingen opplæring, er analfabeter og anklages for korrupsjon og brutalitet. (NTB)

Forsvarsminister Grete Faremo har varslet en gradvis omlegging av Norges militære innsats i Afghanistan.

Ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen skal overføres til afghanske sikkerhetsstyrker, noe som etter planen begynner alt til våren.

– Dette blir bare en symbolsk handling, mener Helge Lurås, som er rådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Han viser til at det bor over 1 million mennesker i den store provinsen som rundt 300 norske og 100 latviske soldater er satt til å vokte over. Opprørere har lenge vært på frammarsj og sikkerheten er nå dårligere enn noensinne.

– Styrkene har ingen kontroll på sikkerheten slik situasjonen er nå, konstaterer Lurås.

Halmstrå

USA og NATO har i dag rundt 150.000 soldater i Afghanistan og jakter på en åpning for retrett. Tilbaketrekking skal etter planen starte i juli.

Ni år etter invasjonen står Taliban og andre opprørsgrupper sterkere enn noensinne, volden har økt med 70 prosent bare det siste året, og frustrasjonen med president Hamid Karzai er stor.

Les også: Over 700 utenlandske soldater drept i Afghanistan

– Opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker er på mange måter blitt halmstrået USA og NATO klynger seg til, konstaterer Helge Lurås.

Han har liten tro på at de afghanske sikkerhetsstyrkene vil være i stand til å holde Taliban fra makten.

– Jeg ser ingen tegn til at afghanske sikkerhetsstyrker kan utgjøre en ryggrad for den afghanske stat på en måte som gjør at man kan unngå en fullskala borgerkrig, sier Lurås.

Enkle motstandere

Han deler dermed oppfatning med tankesmia International Crisis Group, som i en rapport nylig anklaget USA og NATO for å drive ren ønsketenkning.

– De afghanske sikkerhetsstyrkene har vist seg som enkle motstandere for Taliban, slår ICG fast.

– Afghanerne mangler fortsatt en helhetlig sikkerhetsstrategi, og det afghanske forsvaret og politiet er farlig fragmentert og svært politisert, advarer tankesmia videre.

Langt unna

USA og NATO er også langt unna målet om å bygge opp en afghansk styrke på 400.000 politifolk og soldater.

Åtte år med rekruttering og opplæring har ikke vært nok, og styrkene er fortsatt preget av desertering, skjev etnisk sammensetning og manglende samhold.

– Det har vært altfor mye fokus på kvantitet, mener Lurås, som får støtte fra Kristian Berg Harpviken.

– Det er enorme disiplinproblemer innen den afghanske hæren, slår direktøren for Institutt for fredsforskning (PRIO) fast overfor NTB.

Dostum-brigade

Et annet problem kommer til syne i Faryab-provinsen, der brigaden som er under oppbygging, er dominert av usbekere som slutter lojalt opp om den beryktede krigsherren Abdul Rashid Dostum.

Les også: NATO skal granske helikopterangrep i norsk område

– Det er for så vidt positivt at styrkene har en lokal maktforankring, noe som ikke er tilfelle i Sør-Afghanistan, men det er samtidig et åpent spørsmål hvem de skal tjene, sier Lurås.

– Både i Faryab og andre provinser er det en stor fare for at sikkerhetsstyrkene blir redskap for lokale krigsherrer og lite lojale overfor regjeringen i Kabul, sier han.

– Noe av grunnen til at man har stilt spørsmål ved den norske innsatsen i Faryab-provinsen, er nettopp at man ser at vi like gjerne kan bli del av en lokal maktkamp, sier Harpviken.

Slett rykte

Afghanistans nye politistyrke sliter også med et slett rykte, noe lederen for NATOs treningsoperasjon i landet, generalløytnant William Caldwell nylig medga i en rapport.

– Det store flertall av politifolkene har fortsatt ingen kjennskap til lovene de er satt til å håndheve, konstaterer Caldwell.

Verdenssamfunnet har brukt 45 milliarder kroner på å bygge opp den nye halvmilitære politistyrken, men mange afghanere sliter med å se at den er stort annerledes enn den gamle.

– Afghanere flest ser på dem som lovløse, væpnede menn, snarere enn troverdige håndhevere av loven, medgir Caldwell.

Korrupte og brutale

Situasjonen er ikke bedre i Faryab-provinsen, der norske politiinstruktører er i sving, mener Lurås.

– Det er ingen indikasjoner på at politiet er mindre korrupte og brutale i Faryab enn i andre provinser, sier han.

Det er heller ingen hemmelighet at politisjefen i «den norske» provinsen, Khalilullah Andarabi, mistenkes for å være tungt involvert i kriminalitet, som heroinsmugling.

– Faremo sier hele tiden at vi skal overføre ansvaret for sikkerheten til afghanerne. Det vi i realiteten overlater til dem er en borgerkrig, ikke sikkerhet, sier Lurås. (©NTB)

Populært