Meny

Kreftoverlevelse: - Norge midt på treet

OVERLEVELSE: Blant seks vestlige land i en ny studie havner Norge midt på treet når det kommer til overlevelse ett og fem år etter at en kreftdiagnose er stilt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En ny studie plasserer Norge midt på treet når det gjelder overlevelse etter at man har fått en lunge-, bryst-, eggstokk- eller tarmkreftdiagnose. Norge kan lære av de beste, mener Kreftregisteret.

En gjennomgang av statistikk for kreftoverlevelse i seks vestlige land i årene 1995 til 2007 viser at Australia, Canada og Sverige kommer best ut, Storbritannia og Danmark dårligst ut, mens Norge havner midt på treet.

Totalt ble over 2,4 millioner krefttilfeller inkludert i studien og av disse var 108.452 norske.

Av de tre skandinaviske landene kommer altså Sverige klart best ut, foran Norge og så Danmark.

Det er The International Benchmarking Partnership som står bak studien, som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Økt overlevelse i alle land

Studien viser at overlevelsen økte i perioden 1995 til 2007 for alle de fire typene kreft i alle deltakerlandene. Overlevelsen var gjennom hele perioden høyest i Australia, Canada og Sverige, lavest i Danmark og Storbritannia (England, Wales og Nord-Irland), mens Norge havnet midt i mellom topp- og bunnlandene.

Overlevelsesstatistikk for tarmkreft og lungekreft for de seks landene. Klikk på bildet for større versjon. Kilde: The LancetOverlevelsesstatistikk for tarmkreft og lungekreft for de seks landene. Klikk på bildet for større versjon. Kilde: The Lancet

Særlig gjaldt disse forskjellene det første året etter at diagnosen var satt og blant pasienter som var 65 år eller eldre.

De internasjonale forskjellene ble mindre i alle aldersgrupper for diagnosen brystkreft i den målte perioden: Forskjellene på 1 års overlevelse sank fra 9 prosent til 5 prosent, mens forskjellene for 5 års overlevelse sank fra 14 prosent til 8 prosent. 

Overlevelsesstatistikk for brystkreft og eggstokkreft. Klikk på bildet for større versjon. Kilde: The LancetOverlevelsesstatistikk for brystkreft og eggstokkreft. Klikk på bildet for større versjon. Kilde: The Lancet

Man så ikke noen tilsvarende reduksjon for de tre andre krefttypene. Når det gjaldt tarmkreft så man en reduksjon kun i pasientgruppen over 65 år.

Les også: 25 millioner til tarmkreftscreening-pilot

Les også: - Ny test kan gi langt færre kreftdødsfall

- Ikke grunn til å være fornøyd

Bjørn Møller, avdelingsleder i avdeling for klinisk forskning ved Kreftregisteret, er ikke overrasket over at Norge havner midt på treet blant deltakerlandene i den nye studien.

- Det er det samme bildet som vi har sett tidligere i internasjonale studier, blant annet i en studie som heter Eurocare, er Norge posisjonert i det øvre middels sjiktet, sier han til ABC Nyheter.

- Kan vi være fornøyde med en slik plassering?

- Nei, det vil jeg ikke si. Det er helt sikkert et forbedringspotensial på flere områder.

Ifølge Møller blir det kun spekulasjoner dersom man prøver å forklare de internasjonale forskjellene basert på denne studien.

Han nevner forskjellige mulige forklaringer, som for eksempel at man oppdager svulster tidligere i enkelte land, at man noen steder er mer oppmerksomme på å oppsøke lege, at man har en annen stadiefordeling, at man har forskjellige typer behandling eller bedre utredning.

- Det er naturlige forklaringer forskerne ikke har gått inn på her, men som de sier at de vil se på senere.

- For eksempel er det grunn til å tro at Danmark og Storbritannia har lavere overlevelse fordi pasientene har kommet senere til utredning, sier Møller.

Les også: - Nikotin knyttes til brystkreft

Les også: Kan ikke vise effekten av mammografi

- Kreftplan ingen effekt på overlevelse

Overlevelsesrater brukes også til å vurdere hvorvidt landenes kreftstrategier fungerer. I studien heter det at de nye kreftplanene som Danmark og Norge lanserte i 1999-2000 totalt sett ikke ennå har vist noen markert effekt på overlevelse.

- Stemmer det at den norske strategien ikke har hatt noen positiv effekt?

- Det er vanskelig å trekke den konklusjonen generelt. Man må gå inn på enkelte kreftformer. For eksempel er det endetarmskreft hvor man har sett forbedringer – selv om disse ikke nødvendigvis er knyttet direkte opp mot kreftplanen, sier Møller.

- Men deler av planen anbefalte at man skulle overvåke og registrere mer informasjon om pasienten, om behandling, tilbakefall og så videre. Det har vi et stort arbeid på i Kreftregisteret, vi samarbeider med de ulike medisinske miljøene og har fått god erfaring med endetarmskreftrapportering, fortsetter han.

Resultatet av denne rapporteringen er blant annet at det blir lettere å sammenligne ulike medisinske miljøer og å lære av dem som har best resultater, forklarer Møller.

- På samme måte kan man hvis det er noen som har dårlige resultater, se på hva de gjør og vurdere om de skal fortsette med den type kirurgi eller overlate det til andre miljøer.

- Det er en del av kreftplanen som er vellykket, mener Møller.

Foreløpig er slike kvalitetsregistre kun opprettet for tykk- og endetarmskreft og prostatakreft.

- Vi jobber nå for å etablere kvalitetsregistre for andre kreftformer så også de som behandler bryst- og lungekreft kan rapportere og lære av de miljøene som gjør det best.

Les også: Gurkemeie kan hindre kreft

Les også: Aspirin mot kreft

Vet ikke hvor mange liv som kunne vært spart

Tidligere funn har vist at 11.400 britisk kreftpasienter kunne vært reddet årlig, dersom overlevelsen i Storbritannia hadde vært like høy som i de 13 europeiske landene med de høyeste overlevelsesratene.

- Har man gjort noe tilsvarende regnestykke i Norge?

- Nei, det har man ikke gjort, så vidt jeg vet. Men det kunne vært en interessant beregning, sier Møller.

Han mener videre at det er viktig for Norge å være med på denne undersøkelsen:

- Det er veldig viktig for Norge å være med i en slik undersøkelse, vi kan bruke resultatene til å se på hvilke områder det kan virke som vi ligger litt bak de beste og hvor vi har mest å lære av andre.

- Sverige kommer bedre ut enn Norge, har man noe samarbeid direkte med dem for å se hva de gjør bedre?

- Ja, det har vi. Hva de gjør i de ulike medisinske miljøene har ikke jeg oversikt over, men vi har blant annet nå et pågående arbeid hvor vi sammenligner overlevelse i Norge og Sverige når det gjelder endetarmskreft. Her har pasientene fått forskjellig type behandling, blant annet har pasienter i Norge blitt strålt mye mindre enn i Sverige, sier Bjørn Møller, avdelingsleder i avdeling for klinisk forskning ved Kreftregisteret, til ABC Nyheter.

Tom Børge Johannesen ved Kreftregisteret, som er medforfatter av studien, var ikke tilgjengelig til å svare på spørsmål onsdag.

Les også: Advarer mot såkalt mirakelkur

Les mer om helse i ABC Nyheter.

Populært