Koreas balanse på randen av krig

Nord-Koreas leder Kim Jong-il (i midten) besøker et kraftanlegg som er under bygging i Huichon. Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er svært tilspisset etter flere angrep fra Nord-Korea i år. Foto: REUTERS/KCNA/SCANPIX
Nord-Koreas leder Kim Jong-il (i midten) besøker et kraftanlegg som er under bygging i Huichon. Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er svært tilspisset etter flere angrep fra Nord-Korea i år. Foto: REUTERS/KCNA/SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den mest positive tolkningen av Nord-Koreas angrep på Sør-Korea i år er at de utgjør forsøk på å få i gang forhandlinger. Men heller ikke den tolkningen er direkte betryggende.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Korea-krisen

* To alvorlige hendelser har gjort situasjonen på Korea-halvøya ekstra spent:

* En nordkoreansk granatbeskytning av øya Yeonpyeong 23. november kostet fire mennesker livet. Pyongyang skal ha ment at beskytningen kom etter en sørkoreansk provokasjon.

* Nord-Korea senket det sørkoreanske marinefartøyet Cheonan 26. mars. Nord-Korea har aldri innrømmet senkingen, men en internasjonal havarikommisjon mener en nordkoreansk torpedo er eneste rimelige forklaring.

(Kilde: TT) (©NTB)

Det er tenkelig, ut fra det man ellers kjenner av nordkoreansk logikk, at både senkingen av en sørkoreansk korvett 26. mars og granatangrepet mot den sørkoreanske øya Yeonpyeong 23. november var ment å få Sør-Korea og USA tilbake til de såkalte sekspartsforhandlingene. Krisemaksimering kan av og til ha den virkning at motparten skremmes til noe den egentlig ikke vil.

I så fall skjedde det et skifte i Nord-Koreas holdning i forbindelse med militærøvelsen som Sør-Korea gjennomførte sist helg. På forhånd gikk Nord-Korea igjen i fistel og truet med alt, inkludert atomkrig. Da Sør-Korea reduserte øvelsen til én times skyting med granater, nøyde Nord-Korea seg med å kalle øvelsen en «foraktelig provokasjon» som det ikke var nødvendig å reagere på.

Les også: Richardson: Nord-Korea er en kruttønne

Det er vanskelig å vite hva som forårsaket skiftet. Kim Jong-il kan ha skjønt at han ikke hadde mer å true med, og at en ny krig kan bli hans egen undergang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er ikke gitt at den nordlige reaksjonen blir den samme på øvelsen som begynner torsdag, forhåndsannonsert som tidenes største på sørkoreansk side. Nord-Koreas politiske logikk er ikke alltid lett tilgjengelig.

Sult og uro

Situasjonen i Nord-Korea er samtidig meget vanskelig, ikke bare fordi den utpekte kronprins, Kim Jong-un, kanskje mangler både den militære og politiske elitens støtte. Landet kan også være på vei mot en ny hungersnød.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP) fastslo etter et besøk i Nord-Korea i høst at landet mangler over 800.000 tonn korn for høsten, vinteren og våren. Regjeringen hadde gjort avtale om kjøp av vel 300.000 tonn. Resten må verdenssamfunnet skaffe.

WFP skriver at 33 prosent av befolkningen sulter. Rasjonene fra myndighetene som 68 prosent av befolkningen mottar, dekker under halvparten av det daglige kaloribehovet disse millionene trenger. En delegasjon fra WFP som besøkte Nord-Korea i september-oktober, bemerket at «en liten rystelse kan i framtiden utløse en alvorlig krise».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nord-Korea varsler atomkrig

Ifølge en rapport fra USAs ambassade i Seoul 22. februar i år, offentliggjort av WikiLeaks og gjengitt i The Guardian 29. november, orienterte Sør-Koreas nasjonale sikkerhetsrådgiver Kim Sung-hwan USA om troverdige rapporter om alvorlig uro i nord forrige vinter.

– DPRKs politi fant nylig en bombe på et passasjertog fra Pyongyang til Beijing, heter det.

Matvaresituasjonen er verre nå enn i fjor, fastslår WFP.

Kinas valg

Kina ønsker ikke millioner av flyktninger over grensen fra Nord-Korea, verken på grunn av sult eller krig. Derfor har kineserne gang på gang forsøkt å overtale Kim Jong-il til økonomiske reformer og brukt seg selv som eksempel. En materiell bedring gjør befolkningen fornøyd og lar regimet bli sittende. Så langt har Kim Jong-il ikke villet lytte til rådet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Kina ønsker heller ikke et fullstendig sammenbrudd i Nord-Korea, med de følger det vil ha å få et samlet Korea, med en befolkning på 70-75 millioner og styrt fra Seoul, på dørstokken. Da velger man heller å fortsette å holde regimet i live og beskytte det mot seg selv og internasjonal kritikk i FN.

Les også: Kina og Nord-Korea står skulder ved skulder

Heller ikke Sør-Korea ønsker noe snarlig sammenbrudd i nord. Det vil føre til kaos i sør også, for økonomisk og sosialt vil belastningen bli for stor. Men president Lee Myung-bak er ingen tilhenger av «solskinnspolitikken» som tidligere president Kim Dae-jung fikk fredsprisen for i år 2000. Han er fast bestemt på ikke å gi etter for Nord-Koreas press.

Men fra opposisjonen og i eget parti ble han skarpt kritisert for å ha reagert for svakt på de nordkoreanske angrepene 23. november. Han har forsikret at neste nordkoreanske angrep skal besvares «i tusen fold». I så fall har han kanskje tapt forsøket på å balansere på randen av krig. (©NTB)