Meny

Oslo kommune privatiserte vurderingen av innsynskrav:

Anbud på blanke ark

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

63 blanke ark, heftig svartsladding eller full åpenhet. Oslo kommune lot private selskap bestemme hva som skal være offentlig. - Konkurransevridende, mener kritiker.

OSLO RÅDHUS: I sommer utlyste Oslo kommune en anbudskonkurranse om barnevern med kontrakter til en samlet verdi på 600 millioner kroner. Men ansvarlig etat lot selskapene selv bestemme hvor åpne kommunen skulle være om anbudene.

- Veldig mye er unntatt offentlighet. Dette er forskjellsbehandling, sier Ivar Johansen som sitter i Oslo kommunes finansutvalg for partiet SV. Han har også sett en usladdet versjon av de 4000 sidene som er knyttet til anbudsprosessen.

- Vi følger offentlighetsloven. I utgangspunktet er all informasjon offentlig i tilbudene. Men leverandørene kan angi hva de mener er forretningshemmeligheter. Og det må vi så vurdere, sier avdelingsdirektør Gunnar Wedde som er ansvarlig for konserninnkjøpene i den aktuelle kommunale etaten, Utviklings- og kompetanseetaten (UKE).

Her er utlysningen av konkurransen og her er UKEs egen presentasjon av prosessen.

Les også: Kriminelle vant anbud

- Konkurransevridning

Johansen er svært kritisk til at Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) har basert seg på hva anbyderne mener skal være offentlig og ikke hva kommunen mener skal være det.

- Det er en privatisering, men også en forskjellsbehandling når leverandør A kan få mene at en opplysning det skal unntas og leverandør B mener det ikke skal. Vi får da en konkurransevridning, mener han.

- De fleste leverandører anser at metodebruk er en forretningshemmelighet, og vi må så etterprøve det. Det har vi gjort. Et eksempel på hva enkelte leverandører mener er en forretningshemmelighet, er navn på ansatte - de vil ikke at dette skal være kjent fordi de er redd for headhunting, sier avdelingsdirektør Wedde.

Han viser til uttalelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og Sivilombudsmannen som han mener legger føringer slik at kommunen skal legge stor vekt på hva leverandøren anser er foretningshemmeligheter. 

- Vi har også et stort ansvar og våre ansatte kan bli gjort personlig ansvarlige hvis forretningshemmeligheter blir kjent, mener Wedde.

Det er uansett ingen tvil om at innsynspraksisen ble svært sprikende. ABC Nyheter har kopi av alle dokumenter slik selskapene vil de skal offentliggjøres, og enkelte anbud er det umulig å vurdere eller ettergå nå som anbudsprosessen er avsluttet.

63 blanke ark offentlige

Ett selskap har valgt å holde hver eneste side av sitt anbudsdokument hemmelig, andre har vært særdeles aktive med svart tusj i den versjonen som skal være offentligheten til del, og enkelte har nesten ikke utelatt noe annet enn personopplysninger.

Selskapet Gemt AS var verstingen når det gjelder hemmelighold. De mener offentligheten kun skal se 63 blanke sider presentert under firmaets logo, hevder Utviklings- og kompetanseetaten.

Men Gemts daglige leder Erling Bergli legger skylden på hvordan UKE presenterte oppgaven, noe som kun skjedde muntlig overfor selskapet.

- De sa at det var ikke godkjente konkurrenter som hadde bedt om innsyn i vårt tilbud. Det ønsket vi ikke, vi ønsket ikke at konkurrentene skulle få se. Men alt er jo egentlig åpent nå som anbudsfristen har gått ut, sier Bergli til ABC Nyheter.

Gunnar Wedde i UKE sier at han ikke kjenner seg igjen i det Bergli sier om etatens fremgangsmåte.

Tirsdag formiddag lovet Gemt-sjefen å oversende de 63 arkene som var blanke, men det hadde ennå ikke skjedd da denne artikkelen ble publisert.

Offentlig kontroll umulig

Ivar Johansen har sett igjennom alle de mer enn 4000 A4-sidene som finnes i saken, og han er ikke fornøyd med praksis hos enkelte selskaper.

- Når jeg har sett på dokumentene kan jeg nesten ikke se at det finnes noe som skal unntas offentlighet - bortsett fra personopplysninger knyttet til navn og adresser på ansatte som ikke bør være offentlige, og noe knyttet til lønnsforhold. Men selv timepriser har jo Fylkesmannen i et annet fylket tidligere sagt skal være offentlige, sier han.

Johansen forteller at under svartsladden eller på de kritthvite arkene skjuler det seg banaliteter som hvordan virksomheten er organisert, hvilken ideologi de baserer seg på og hvordan beredskapssstemene er lagt opp knyttet til seksuelle overgrep.

- Dette er helt klart ikke forretningshemmeligheter. Det finnes regler både i Oslo kommune og for det statlige barnevernet om hvordan man skal behandle den slags situasjoner.

- Offentlighet skal også være viktig for å kunne avdekke korrupsjon og mislighold, få en større grad av gjennomsiktighet i anbudskonkurransene. Her har vi fått det motsatte.

Johansen mener også at det er vanskelig å finne ut hvem som egentlig har levert de beste anbudene i prosessen som fordeler 600 offentlige millioner til ulike private selskap over de neste fire årene.

- De aller fleste har her fått toppscore på kvalitet. Og når alle får det, så betyr det at det man til slutt valgte ut fra, det var kun pris. Men når jeg ser hva som er sladdet, så er det altså anbydere som praktisk talt ikke har svart på utfordringene som likevel har fått toppscore.

- Men det kan ikke offentligheten få innsyn i når man praktiserer sladding som her, sier SV-politikeren.

Han vil ta saken opp i første møte i finanskomiteen på nyåret. Manglende offentlig innsyn er klaget inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus av VG. En avgjørelse derfra er ventet snart.

Populært