- DE HAR EN JOBB Å GJØRE: Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet kommer til å følge nøye med på om sykehusene får redusert tallet på fødelsskader i 2011. Foto: Scanpix
Helsemyndighetene krever svar
Sykehusene med flest fødselsskader skal kalles inn på teppet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om fødselsskader
- * I fjor fikk om lag 1300 kvinner i Norge alvorlige revner under fødsel
- * Skaden går ut på at endetarmens lukkemuskel revner helt eller delvis
- * Kvinnene det gjelder kan få store fysiske plager, blant annet får mange problemer med å holde på luft og avføring. I tillegg er de sosiale konsekvensene store. Noen blir uføretrygdet, og for mange ødelegges samlivet.
- * En del norske sykehus har innført en finsk fødselsmetode, som har redusert tallet på rifter. På mange sykehus er det fremdeles høy forekomst av såkalte sfinkterskader.
Som ABC Nyheter meldte fredag, er det store kvalitetsforskjeller mellom sykehusene i Norge når det gjelder fødselsskader. Kvinner som føder i Bergen og Trondheim, har mer enn dobbelt så stor sjanse for å få alvorlige fødselsrifter, enn fødende i Stavanger og Tromsø.
Sjekk ditt sykehus på denne listen.
- Fra neste år blir dette en nasjonal kvalitetsindikator, som betyr at sykehusene vil bli målt på i hvilken grad de greier å få ned disse tallene. Sykehusene som ligger dårlig an, må forklare det, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.
Tallene finnes allerede i Medisinsk fødselsregister, og Helsedirektoratet har sjekket at dataene er pålitelige.
- Vi vet at dataene avspeiler en reell situasjon, bekrefter Aarseth.
I 2006 laget Nasjonalt råd for fødselsomsorg, på oppdrag fra Helsedirektoratet, en handlingsplan for å redusere denne typen riftskader. Retningslinjene omfattet blant annet innføring av den finske fødselsmetoden, hvor jordmødrene tar i bruk et spesielt grep for å hindre rifter. Sykehusene som har tatt i bruk metoden, blant annet Stavanger og Tromsø, har hatt en dramatisk reduksjon i antall skader.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Ingen unnskyldning
Aarseth er klar på at mange av de andre sykehusene har en stor jobb å gjøre.
- Når vi har kunnskap og metodikk, som med stor sannsynlighet kan redusere en alvorlig og livslang komplikasjon, så har ikke sykehusene noen unnskyldning for ikke å ta den i bruk, sier Aarseth.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Hvorfor har dere ikke pålagt sykehusene å ta i bruk metoden?
- Vi har ikke hjemmel til å pålegge helseforetakene bestemte faglige metoder, det er et ledelsesansvar. Men ledelsen skal vite at de blir målt på resultatet.
- Vil dårlig resultat få konsekvenser for sykehusene?
- Dataene vil bli offentliggjort, slik at publikum kan se hvordan de ulike sykehusene ligger an. Det er i seg selv et kraftig korrektiv. Helsedepartementet, som eier sykehusene, vil gripe fatt i sykehusene som ligger dårlig an. Ingen liker å bli kalt inn på teppet, sier Aarseth.
Artikkelen fortsetter under annonsenSnudd trenden
Det er ikke knyttet store økonomiske kostnader til å forbedre fødselsskadestatistikken. Tvert imot vil en reduksjon i rifter spare sykehusene for mange fremtidige utgifter knyttet til operasjon og oppfølging, påpeker Aarseth.
Selv om mange av sykehusene bør bli bedre, gleder Aarseth seg over en positiv utvikling. For første gang på 30 år, har man klart å snu den negative utviklingen i tallet på slike fødselsskader. De siste seks årene er tallet på kvinner som får alvorlige rifter, halvert fra fire til rundt to prosent.
- Det betyr at det er mange hundre norske kvinner som har sluppet å få livsvarige plager. Vi er ikke i mål, og skal enda lenger ned. Et realistisk mål er at vi skal ned på under én prosent, sier Aarseth.
