Her er de største risiko-sykehusene
Hundrevis av kvinner får alvorlige fødselsskader hvert år. Det er store forskjeller mellom sykehusene.
Antall fødsler | |||
Fødeinstitusjon | Totalt | Med skader | Prosent |
Elverum | 713 | 22 | 3,1 |
Haukeland | 3 953 | 119 | 3,0 |
Lofoten | 104 | 3 | 2,9 |
St. Olav | 3 003 | 86 | 2,9 |
Ringerike | 653 | 18 | 2,8 |
Midt-Troms | 74 | 2 | 2,7 |
Stord | 404 | 11 | 2,7 |
Harstad | 324 | 8 | 2,5 |
Nordfjord | 204 | 5 | 2,5 |
Kristiansand | 1 653 | 42 | 2,5 |
Akershus | 3 655 | 93 | 2,5 |
Voss | 347 | 8 | 2,3 |
Haugesund | 1 216 | 27 | 2,2 |
Mosjøen | 47 | 1 | 2,1 |
Telemark | 1 449 | 31 | 2,1 |
Rana | 300 | 6 | 2,0 |
Sandnessjøen | 205 | 4 | 2,0 |
Arendal | 917 | 18 | 2,0 |
Vestfold | 1 619 | 32 | 2,0 |
Buskerud | 1 599 | 30 | 1,9 |
OUS Rikshosp. | 1 886 | 35 | 1,9 |
Kongsvinger | 353 | 6 | 1,7 |
Kongsberg | 189 | 3 | 1,6 |
Lillehammer | 700 | 11 | 1,6 |
Bodø | 797 | 12 | 1,5 |
Kristiansund | 325 | 5 | 1,5 |
Ålesund | 1 033 | 16 | 1,5 |
Gjøvik | 600 | 9 | 1,5 |
Volda | 281 | 4 | 1,4 |
Molde | 420 | 6 | 1,4 |
Asker og Bærum | 2 022 | 29 | 1,4 |
OUS Ullevål | 3 457 | 45 | 1,3 |
Tromsø | 1 148 | 14 | 1,2 |
Namsos | 321 | 4 | 1,2 |
Stavanger | 3 922 | 49 | 1,2 |
Vesterålen | 176 | 2 | 1,1 |
Østfold | 2 464 | 24 | 1,0 |
Hammerfest | 347 | 3 | 0,9 |
Levanger | 743 | 7 | 0,9 |
Førde | 625 | 5 | 0,8 |
Kirkenes | 160 | 1 | 0,6 |
Flekkefjord | 350 | 2 | 0,6 |
Orkdal | 305 | 1 | 0,3 |
Alta | 85 | 0 | 0,0 |
Sonjatun | 20 | 0 | 0,0 |
Brønnøysund | 26 | 0 | 0,0 |
Narvik | 220 | 0 | 0,0 |
Lærdal | 65 | 0 | 0,0 |
Odda | 44 | 0 | 0,0 |
Valdres | 24 | 0 | 0,0 |
Tynset | 25 | 0 | 0,0 |
Alle sykehus | 45 572 | 859 | 1,9 |
Tallene er hentet fra Medisinsk fødselsregister, og viser fødsler per oktober 2010, altså foreløpige tall. Skadene det vises til er alvorlige revninger, såkalt perinealruptur grad 3 og 4, også kalt sfinkterskader.
Så langt i år har om lag 1000 kvinner i Norge fått alvorlige rifter etter fødsel, såkalt perinealruptur. Fersk statistikk fra Medisinsk fødselsregister viser at det er store forskjeller mellom de ulike sykehusene i Norge. På enkelte sykehus opplever kvinnene alvorlige revningsskader dobbelt så ofte som ved andre sykehus.
Av de største sykehusene (som har mer enn 500 fødsler årlig), kommer Sykehuset i Elverum, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim, dårligst ut. Her endte tre prosent av fødslene med revning helt ned til endetarmen, som førte til at lukkemuskelen ble ødelagt. Noen av kvinnene blir aldri helt friske igjen, og må leve med store fysiske plager.
I andre enden av skalaen finner vi sykehusene i Førde, Levanger, Stavanger, Tromsø og Sykehuset Østfold. Disse sykehusene ligger på topp i Norge, i forhold til at bare rundt én prosent av kvinnene fikk slike problemer etter fødsel. (Se oversikten over alle sykehusene i tabellen til høyre).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBer sykehusene bli bedre
- Hvis jeg var kvinne og skulle føde, ville jeg vært veldig opptatt av at jeg var på et sted hvor de kunne disse teknikkene.
Pål Øian, professor
Professor Pål Øian har arbeidet med denne problemstillingen i flere år. I samarbeid med professor Jouko Pirhonen, avsluttet han nylig en studie, som ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Obstetric & Gynecology.
Bakgrunnen var at Norge tradisjonelt har hatt en høy andel slike fødselsskader (drøyt fire prosent), mens Finland har kunnet skilte med bare én prosent. Øian og Pirhonen valgte derfor å teste ut den finske fødselsmetoden på sykehusene i Stavanger, Lillehammer, Tromsø og Ålesund. Det ga gode resultater, i form av at tallet på skadede kvinner ble mer enn halvert.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØian mener sykehusene som fremdeles har et høyt antall slike skader, bør skjerpe seg.
- Hvis jeg var kvinne og skulle føde, ville jeg vært veldig opptatt av at jeg var på et sted hvor de kunne disse teknikkene. Når resultatene spriker så mye, tyder det på viktige og reelle kvalitetsforskjeller mellom sykehusene, sier Pål Øian, professor og avdelingsoverlege på Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset i Nord Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Mer fornøyd med alternativ fødsel
Verst i Bergen
Sammenligner man sykehusene i Bergen og Stavanger, som begge har rundt 5000 fødsler i året, blir forskjellene tydelige. I fjor fikk 49 av de fødende kvinnene i Stavanger alvorlige revningsskader. I Bergen var tallet 119, altså mer enn dobbelt så høyt. Det vil si at det er 70 flere kvinner der som får disse skadene hvert eneste år.
- Vi har noe høyere forekomst enn andre avdelinger, men forskjellene er ikke veldig store. Vi har greid å redusere forekomsten i forhold til hva det var tidligere, men ikke i like stor grad som andre sykehus, konstaterer Jørg Kessler, konstituert seksjonsoverlege på fødeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.
Øian vil ikke kritisere Haukeland universitetssjukehus spesielt, men sier dette på generelt grunnlag:
- Dette burde være et sterkt incitament for sykehusene som ligger høyt, om å få tallet ned. Disse skadene er åpenbart et viktig problem og en alvorlig lidelse for kvinnene det gjelder. Man kan aldri unngå at det skjer, men man kan redusere hyppigheten av det, sier overlegen.
Artikkelen fortsetter under annonsenFærre blir skadet
Det var etter en tilsynskampanje i 2004 at Helsetilsynet konkluderte at tallet på alvorlige revningsskader var uakseptabelt høyt i Norge. I gjennomsnitt oppsto det da alvorlige rifter ved fire prosent av alle normale fødsler, det vil si at rundt 2000 norske kvinner ble rammet. Seks år senere er tallet redusert til 1,9 prosent.
- Fordi vi nå delvis har innført den finske teknikken i Norge, ser vi at frekvensen nå går nedover i Norge. Det er en gledelig utvikling. Det viktige nå er at alle sykehusene i Norge tar tak i dette, sier Øian.
Overlegen har sørget for at alt personale på fødeavdelingen i Tromsø har fått opplæring i den finske metoden. Metoden går ut på at jordmoren holder igjen babyens hode med venstre hånd, samtidig som hun støtter mellomkjøttet på den fødende kvinnen med høyre hånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Slik leder man babyens hode pent og rolig ut, samtidig som man instruerer kvinnen om at hun må puste, ikke trykke, forteller avdelingsoverlegen.
Ikke overbevist om «finskegrepet»
Kessler er ikke enig i at den finske metoden nødvendigvis er den beste.
- Vi sier ikke at man bør bruke den finske metoden, men vi sier at det er viktig å støtte mellomkjøttet til kvinnen når babyens hode skal ut. Det fins forskjellige måter å gjøre det på, og det viktigste er at man klarer å kontrollere hastigheten når hode skal fødes. Hvilken metode man bruker, er til syvende og sist ikke veldig betydningsfullt, mener seksjonsoverlegen i Bergen.
- Hva vil du si til kvinner som kanskje vegrer seg for å føde hos dere basert på denne statistikken?
- De aller fleste kvinner på norske sykehus føder faktisk uten å få noen alvorlige rifter. Til kvinnene vil jeg bare si at vi er veldig oppmerksom på at vi har en noe høyere forekomst av perinealruptur, og at vi jobber intenst med opplæring både av jordmødrer og leger for å få redusert det ytterligere, sier Kessler.